Carl Størmers Blog

Skatteetatens bør rydde opp i brudd på skatteloven - les sakens i DN i dag.

Skatteetaten bør rydde opp og ikke henvise til egne websider når de bryter loven.  
Vår datter mistet synet etter slurv på Ullevål Sykehus. Etter mange års kamp mot det offentlige, fikk hun en erstatning i 2006 som ble satt inn hos Overformynderiet. Ikke før var pengene på bok, var Skatteetaten på banen med en uventet formueskatt på over 50.000 kr. i året som vi måtte finansiere ved å øke vårt boliglån. Som lovlydige borgere stolte vi på Skatteetaten. Det vi ikke visste var at de brøt Skattelovens paragraf 4-22 som sier:

Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for personskade i henhold til Skadeserstatningsloven kapittel 3, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet såfremt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne. 

I 2009 fikk min kone et kraftig slag som gjorde at hun ikke lenger kan jobbe og fikk en sterkt redusert månedsinntekt (i praksis uførepensjon). Restskatten sved ekstra, men vi bet tennene sammen og betalte. Ved en tilfeldighet fikk vi vite at formuebeskatningen på erstatningen var feil; barn under 21 år med over 50% nedsatt erhvervsevne skal ikke formuebeskattes. Da jeg gjorde Skatteetaten oppmerksom på dette, fikk jeg et upersonlig brev med beskjed om at jeg måtte dokumentere mine påstander i løpet av 14 dager. Brevet kom midt i fellesferien. Da jeg ringte saksbehandleren tilbake fikk jeg en telefonsvarer som fortalte at vedkommende var på fire ukers ferie. Etterhvert fikk vi omgjort likningen for 2010, men fikk beskjed om at vi måtte "søke" for hvert enkelt år om å få omgjort tidligere likninger. Jeg fikk også beskjed om at vi måtte fortsette å søke også i fremtiden. Rett før jul fikk vi nye likninger og tilbakebetalt over 100.000 kr. Ingen beklagelse. Ingen konsekvens.  

I dagens DN synes Marianne Christensen, seksjonssjef i Skatte Nord at dette er "utrolig leit". Men hun tror ikke det gjelder mange familier. Iflg. DN har over 1000 personer under 21 år fått utbetalt pasientskadeerstatninger i løpet av de siste fem årene. Ingenting hun forteller tyder på at Skatteetaten  har gjort noe aktivt for å hindre formuebeskatning av disse. Det hadde vært greit om Skatteetaten snarest hostet opp en plan over hvordan de skal forhindre dette i fremtiden. Når etaten henviser til foreldre selv kan lese på etatens nettsider, lover det ikke bra.  Det kan virke som om Skatteetaten synes det er greit rane pasientskadde barn sålenge ransofferent gjøres oppmerksom på at de kan søke om å få tilbake ranspengene.  

 

Glidende overganger er nødvendig for kunnskapssamfunnet

Hvorfor er vi så redd for glidende overganger? Er det fordi vi tror at alt må kunne kunne masseproduseres?

Jeg tror noe av redselen for glidende overgangener stammer fra industrisamfunnet. Evnen til masseproduksjon fordrer at alt alle prosesser må kunne gjentaes med nøyaktig samme utfall, og da må man kunne ha en regel, IKKE glidende overganger. Da må alt være riktig eller galt. Null eller en. Som en datamaskin. Uten rom for tolkning.
Men dagens samfunn er annerledes. Nå skaper vi verdi nettopp ved å klare å tilpasse oss til stadig nye unike situasjoner. "Value from difference, kaller Harvardprofessor Robert Austin det. I motsetning til "value from sameness".
Dette er kanskje en av grunnene til at det offentlige er i ferd med å bli et hodeløst industrielt monster; kompleksitetens skjulte kostnad ignoreres til fordel for stadig nye regler. Disse reglene introduseres utfra en tanke om at alle beslutninger og kontekster skal kunne håndteres på en standarisert måte og at alt skal kunne gjentaes med nøyaktig samme utfall. Men et slikt verdensbilde virker undertrykkende på nettopp de egenskaper som gjør mennesker så unike; vår evne til tilpasning gjennom en kontekstuell forståelse som regler - beslutninger tatt på forhånd -- aldri kan gi oss.

I boken "Out of Our Minds" skrive Ken Robinson hvordan skolene utdanner oss til akademisk utilstrekkelighet -- til arbeidsgiverenes store frustrasjon.
- Arbeidsgiverne ønsker folk som kan tenke intuitivt, som er innovative, som kan kommunisere og arbeide i team, er fleksible, tilpasningsdyktige og har selvtillit. Problemet, sier Robinson, er at skolen rett og slett ikke er skrudd sammen for å produsere slike mennesker.

Kanskje har er barneoppdragelse -- eller jazz -- et mulig svar. Der er det opplagt at hvert barn eller hvert musikalsk møte krever at man møter situasjonen med et åpent sinn, vel vitende om at alle barn og alle situasjoner krever ulike tilnærminger. Når vi oppdrar våre barn, er det helt naturlig å behandle barna ulikt fordi de er ulike. Men i jobb sammenheng, virker det som om vi har blitt trent til å ignorere dette instinketet som forteller oss at vi må stole på vår evne til å forstå hva som er riktig i den konteksten vi befinner oss i.

Men, det er ikke snakk om enten eller. Vi må selvfølgelig ikke kaste bort det vi har lært av masseproduksjon. Men når vi fristes til å lage en ny regel eller standarisere hvordan andre skal handle i en gitt situasjon, er det viktig å spørre seg om det er nødvendig, og om det øker eller reduserer det potensialet som ligger i menneskers unike evne til å forstå en situasjon og beslutte basert på egne vurderinger.

Slik jobber jeg: iPad erstatter laptop. Her forklarer jeg hvordan jeg jobber

- iPad kannibaliserer laptop, pappa, sa min 13 årige datter forleden. Grunnen er at den er enklere og raskere.

I den grad jeg bruker tekniske hjelpemidler for å fange opp, bearbeider og viser ting for flere av gangen, blir det ofte til at jeg bruker en iPad2 -- selv om kamera er for dårlig. Mitt beste intellektuelle arbeide gjør jeg når jeg motstår fristelsen til å starte opp en elektronisk duppedings.

Jeg fanger opp lyd, bilder, tekst og tegninger. Til lyd bruker jeg en opptaks app. Til bilder bruker jeg enten et digitalt kamera med trådløst SD kort (EyeFi) og en EyeFi app som tar i mot bildene på iPad. Jeg bruker også min iPhone til å ta opp video, og overfører ved hjelp av Photosync (krever et nettverk). Jeg redigerer bilder i den innebygde fotoappen, video i iMovie. Jeg spiller også inn min egen tale med Dragon, som konkverterer tale til tekst. PDF filer fra andre mottar jeg via mail og lagrer lokalt. Jeg bruker Goodreader til å lese, kommentere og zoome rundt i en PDF. Med unntak av presentasjoner hvor jeg er avhengig av forhåndsdefinerte tider på noen slider, har jeg gått helt bort fra Powerpoint. Hvis jeg skal vise fra en Powerpoint, konverterer jeg den til en pdf og viser den i Goodreader. Ved å lage bokmerker i en PDF kan man veldig kjapt hoppe fra en side til en helt annen. Hvis jeg skal lage egne slider, tegner jeg dem ofte opp på gule lapper og avfotograferer disse. Hvis det skal se fint ut, bruker jeg appen Omnigraffle som er kjapp å jobbe i, og som gjør det lett å lagre som pdf. Hvis jeg skal lage en kjapp pdf med bilder, bruker jeg Keynote, og saver i pdf. På iPad lagrer og henter jeg filer til og fra appen Dropbox via en betalt tjeneste som heter DropDav. For enkel tekst bruker jeg iA Writer, for handlelister bruker jeg den innebygde notes appen. For mer komplisert tekst bruker jeg Pages. Jeg bruker også en app som heter Textexpander hvor man kan definere forkortelser for ord og andre ting man skriver ofte. Jeg eksperimenterer med appen Index Card for å lage storyboards, men foreløpig er det raskere og bedre med gule lapper.
I det siste har jeg kjøpt meg en penn/stylus som gjør det mulig å ta notater for hånd. Den er egentlig best til å tegne med, slik at hvis jeg skal forklare noe for en gruppe, åpner jeg et blankt ark og skriver/tegner på det. Kobles iPad mot en prosjektor, funker dette helt strålende. Skal jeg vise bilder uten helt å vite sekvensen på forhånd, bruker jeg www.prezi.com -- et vektorbasert verktøy ala Google Maps hvor du kan zoome ut og inn. De har en egen app for iPad, men presentasjonen må foreløpig lages på en vanlig laptop.
Til lagring bruker Dropbox. Da har jeg alltid tilgang til alt. Når jeg skal dele store filer, bruker jeg www.letscrate.com .
Til kommunikasjon bruker jeg selvfølgelig Skype, Rebtel (når jeg må ringe til vanlige telefoner i USA er dette best), og Twitter. Til fakturering bruker jeg www.sendregning.no , til SMS bruker jeg Telenors webløsning som funker helt fint. Jeg har et eget tastatur til iPadden - laget av Zagg -- som også fungerer som en beskytter når iPadden skal lagres. Av andre apper jeg bruker ofte er Kindle, New York Times, Aftenposten (vi har kuttet ut papir), og selv om det er deilig å slippe alt papiret, er det vanskelig å konsentrere seg om en ting på iPadden.
Til reiseregninger bruker jeg Expensify, og iflg. min revisor, trenger jeg ikke spare på bilagene når de er avfotografert og scannet.
For presentasjon har jeg også eksperimentert med appen Explain Everything hvor man kan legge inn bilder og deretter spille inn en liten video hvor man kommenterer bildene.

Jeg tror iPadden blir enda mer nyttig når kamera blir bedre, når den blir flinkere til å ta talekommandoer (Siri, hvor er du?), og for ikke å snakke om når brukerinterfacet forstår 3-dimensjonale håndbevegelser. Det er naturlig å anta at båndbredde og lagring blir gratis, prosessering raskere, og brukergrensesnittet lettere. Men det er alltid viktig å huske på at det kraftigste verktøyet vi har sitter mellom ørene.

Hyggelig anmeldelse av vår siste CD "Entering the Human Age":

Vi spiller på Hr. Nilsen i Oslo 3. desember kl. 16.  

Hyggelig anmeldelse av vår siste CD "Entering the Human Age":

"Bak dette albumet står et virkelig stjernelag. Det vises ikke bare på lista over musikere; det høres også.Navnene Knut Riisnæs (saksofon), Mats Eilertsen (bass), Carl Størmer (trommer) og Lars Jansson (klaver) glitrer i norsk og nordisk jazz. Ikke mer enn ni måneder etter at kvartetten slapp albumet «Being Here», kommer de altså med enda en lekkerbisken, «Entering the Human Age».Det er ikke den enkeltes kvaliteter og dels lange erfaring alene som gjør denne CD-en til noe å ha vekselvis i platehylla og spilleren; det er like mye samspillet musikerne imellom. Enheten som skiller den virkelig gode jazzen fra den vi ikke får helt tak på. Lydansvarlig Jan Erik Kongshaug gjør det ikke akkurat verre for oss som hører på. Men vi skal like mye takke vår venn Størmer for å ha dratt kvartetten i gang.Det går fint an å høre på denne musikken hjemme i stua. Men du verden så flott det ville være å oppleve bandet live."

http://www.gd.no/kultur/musikk/article5803721.ece

Hyggelig tilbakemelding fra KLP

Sist fredag hadde Thorleif Thorleifsson og jeg premiere på vår nye workshop, "Seiling, Jazz og Livet" hvor Thorleif fortalte om turen rundt nordpolen med Børge Ousland og jeg snakket om jazz. Gruppen var på 60 personer fra KLPs IT avdeling og fant sted på Oscarsborg.  

Dagen var delt inn i flere seksjoner: Først en oppvarming, deretter en undervisningscase skrevet av meg for Harvard Business School om Miles Davis og "Kind of Blue". Etter lunch kom Thorleif på og holdt et strålende og tankevekkende foredrag om turen rundt Nordpolen (fire måneder med nyrebelte og våt sovepose i en 30 fots trimaran på størrelse med en Volvo stasjonsvogn) med bilder av isfjell, barske karer, isbjørn og store bølger. Ekspedisjonen seilte rundt hele nordkalotten på 80 dager, en tur Amundsen unnagjorde på seks år!

Etter dette foredraget holdt jeg en miniversjon av Jazzcode (se www.jazzcode.org/jc.html ), der jeg snakket om hvordan vi i jazz skaper tilstedeværelse i små team. Jeg spilte videoer med kjente opptak av jazzmusikere som illustrative eksempler og jeg snakket om hva min familie har lært om åpenhet i den krisen vi har levd med etter at min kone fikk slag.  

Vi avsluttet med en "So What" sesjon hvor vi delte gruppen opp i små team og hvor alle meldte tilbake hva de ville gjøre for å bli bedre på tilstedeværelse.  

Vår oppdragsgiver meldte tilbake i går om en fornøyd gjeng: 

"Det var veldig, veldig vellykket. Innertier. Rosende ord fra alle - "utrolig bra", "beste vi har hatt", "århundrets beste" var bare noen få av kommentarene på kvelden. Jeg har ikke vært i nærheten av å høre så mye, uoppfordret, ros etter et slikt seminar. Så den kick'en vi fikk, var en skikkelig go'bit vi vil suge på i dagene fremover."

Kontakt Carl på 92280846 hvis dette er noe for ditt team. www.jazzcode.org/contact.html .