Filmer via iTunes, norske monopol og nye forretningsmodeller

I Aftenposten idag, roper Guttorm Petterseon i Norske Filmbyråers Forening "konkurransevridning" fordi hans forretningsmodell skjæres undenifra av iTunes i et klassisk "Innovators Dilemma" eksempel.. Det er ikke engang så vanskelig som Aftenposten sier å skaffe seg en amerikansk iTunes konto, man kan etter sigende bruke Paypal (eiet av eBay). Folkens løp å kjøp. DVDer er alt for dyrt!
En erfaring fra software og musikk: Hvis flere tilbydere forsøker å selge den samme immaterielle varen og ingen av partene egentlig har noen variabel kostnad når de selger en ekstra kopi så vil de før eller siden by seg ned mot null (medmindre produsenten har en måte å begrense kloningen på).
Petterson i NFF påstår at iTunes selger sine varer "alt for billig" men trøster seg med at de fleste forbrukerne forhåpentligvis er så teite eller late at de, fremfor å måtte bruke ti minutter på nettet, foretrekker å gå i butikken og la seg tyne for etpar hundrelapper for en DVD med norsk tekst. Det er mulig jeg er teit, men det virker som det eneste importøren tilfører av verdi er norsk tekst og omslag. Hallo. Petterson håper på en "politisk løsning". Han har tydeligvis et monopol (hvordan er det ellers mulig å ikke vite om en konkurrent som iTunes som selger varene for 1/10 del av det du selv flår forbrukerne for???). Forhåpentligvis er politikerne smarte nok til å se at nye og vesentlig bedre forretningsmodeller og distribusjonsmetoder er ønskelig, men at de gamle måtene å gjøre det på må få dø ifred.
Det vi ser her, slik jeg oppfatter det, er to ting: En bedre distribusjons og forretningsmodell, iTunes, tar rotta på en annen modell (butikk). Dette er ikke noe nytt, og faktisk ønskelig for forbrukerne. Det andre man ser er at vi i Norge desverre finner oss i dette; vi er altfor bevisstløse i forhold til pris og lite bevisste på hvordan vi kan finne alternativer. Okei, vi shopper mat i Sverige, men vi betaler for mye for teletjenester, DVDer, bilreperasjoner (halv pris i Sverige), for ikke å snakke om mat. Og der er utvalget semmert, grønnsakene ofte råtne, og servicen under enhver kritikk takket være hardarbeidende monopolista som har brukt stordriftsfordelene i dagligvarehandelen til å ta kvelertak på småbutikker og forbrukere.
Jeg oppdaget nylig at Bokkilden selger engelske bøker for mer enn dobbelt så mye som Amazon samtidig som leveringstiden ofte er dårligere og kjøpsprosessen mer tungvint. .
Vi bekymrer oss for inflasjon -- for at ting skal bli for dyrt. Hvis vi tillot økt konkurranse for folk som Guttorm Petterson i NFF, og hvis vi hadde is nok i maven til å akseptere at fremveksten av nye forretningsmodeller ikke vil skje hvis vi skal gi de gamle (og dyrere) modellene politisk beskyttelse, så ville vi kanskje få lavere priser og bedre service også her. Hvorfor er jeans tre ganger så dyrt her som andre steder? Hvorfor er mat så sinnsykt dyrt? Jeg forstår heller ikke hvorfor bøker fra Amazon og varer fra USA med en verdi under tusen kroner blir tollet inn av UPS eller FedEx, noe de tar seg sinnsykt fett betalt for, hva er vitsen. Hvorfor gjøre det vanskelig å handle i utlandet? Hvis vi er redde for inflasjon, hvorfor ikke gjøre det lettere å handle der det er billigst? Det er nesten perverst å se hvordan det bygges monopoler i Norge (lettere her enn steder med større konkurranse)? og hvordan dette har en avskrekkende effekt på utenlandske aktører (se på Lidl). I mellomtiden har norske monopolister en margin som i de fleste andre markeder ville fortone seg som en våt drøm.
Tar jeg for hardt i nå? I såfall, hvorfor er det da mulig for NFF å ta 200 kroner for en film som på iTunes koster 20 kroner. Er oversettelsen og turen til butikken virkelig verd 180 kroner? (Og hva med miljøet???).