Statens dilemma i spilldebatten

Det er ikke lett å ta Vagerd Svarstad Haugland alvorlig i hennes innlegg i DN idag om spilleavhengighet.  Det er hult når hun sier at man må ta hensyn til de sosialpolitiske konsekvensene, samtidig som hun insisterer på at Norsk Tipping's knugne premier er løsningen på denne utfordringen.  Hun påpeker at hovedreglen er at spill med penger er forbudt (og det har vært et prinsipp i flere hundre år - som om det var et argument).  Blir det ikke helt feil å både forby spill med penger, men samtidig implisitt innrømme at dette ikke funker så derfor har vi Norsk Tipping?  På en måte er det fornuftig å benytte inntektene fra spillet til å betale fellesutgiftene som følger i spilleavhengighetens kjølevann. 
Men, faktum er at det er liten vits med forbud som det er umulig å håndheve.  Og det er vanskelig å både tilby spill og samtidig forby andre konkurrenter bare fordi de er mer avhengighetsskapende (og attraktive).  Dessuten - skal man gå inn og kontrollere hva folk gjør på sin egen PC?  Dette er et dilemma. 
Og for å gjøre det værre:  Noen tjener seg eventyrlig rike på pengespill på internett.  Og hvorfor skal ikke norske investorer kunne være med på dette?  Det er altså flere problemstillinger som står mot hverandre; retten til å spille på sin egen pc (som man i praksis har allerede - selv om det er forbudt -- fordi det er et forbud som er umulig å håndheve), det urettferdige i at norske investorer ikke får etablere pengespisll på lik linje med andre aktører på internett, og Statens dobbelt eller trippelrolle:  Den skal både sørge for inntekter (som som sådan oppleves andre aktører som uønsket konkurranse som reduserer marginer og skaper press på Norsk Tipping), den skal betale for kostnadene av spillegalskap (avhengihet medfører store kostnader på samfunnet i form av ødelagte familier, vold og kriminalitet), og den skal sørge for at det skapes best mulig rammebetingelser for norsk næringsliv i inn og utland.  Det er lettere å være investor.  Da kan man klemme på den byllen som er skapt av Statens forsøk på oppheve markedsreglene uten at det medfører så store dilemmaer for andre enn politikerne. 

Comments

[Carl]

Blix, Du har rett i mye av det du skriver. Diskusjonen om hva statens rolle skal være er lang og kompleks! Min bekymring i denne saken har å gjøre med det praktiske; vi har per def. gambling på internett idag. Denne saken viser jo at politikerne (som vanlig) ser sin myndighetssfære redusert som et resultat av ny teknologi. Deres kamp blir fort en kamp mot vindmøller. I utgangspunktet er det jo tenkt at staten skal ta seg av de oppgavene som samfunnet trenger (fyrtårn er et klassisk eksempel, militæret et annet) på goder som samfunnet trenger men som ingen er villige til å betale for fordi alle kan ha glede av dem uansett om man betaler eller ei. Parkering kan gjøres av private (men liker vi Europark dårligere enn andre utstedere av parkeringsbøter?). Og når det gjelder jazz, ja det er også en annen sak som vi kan komme tilbake til.

[B Blix]

Mitt poeng er at jeg synes det er OK med noen moralske pekefingre fra myndighetene, som jo til syvende og sist styres av oss. Selv om styringsmekanismen til tider kan virke som selvgående marionetter som henger i slapp strikk...

At investorer sørger (i blant :-)) for at det skapes merverdi er det jo ikke diskusjon om.

Men i de tilfellene hvor det dreier seg om et moralsk tvilsomt, men uungåelig fenomen som investeringsobjekt, så er det bedre at staten tar seg av dette. Synes jeg da, tross alt.

Det samme gjelder jo voldsorganisasjoner som det militære og politiet, og det spørs om ikke all håndtering av parkering, prostitusjon og narkotika også skulle vært tatt hånd om av staten i stedet for de nåværende "investorene"...

Så kunne vi inkludert jazz i neste omgang ;-)

[Carl]

Du har flere gode spørsmål, og det er vanskelig å få armene rundt et tema som spenner over så mange områder. Ditt første punkt: Å forby ting som er umulige å håndheve -- er det ok? Intuitivt ja, men undergraver ikke det loven? Mister man ikke respekt for en lov som ikke kan la seg håndheve? Er det ikke da bedre å bruke utdanning, linke unøskede handlinger mot innebygget integritet? Er usikker på denne (og vil gjerne høre hva andre synes om dette).

Ditt andre poeng: Har virkelig investorer nok av muligheter? For at det skal være tilfelle må det være nok av muligheter for grundere som jo er det investorer lever av, og er det det i Norge? Du refererer til investorer som "smartinger..." (som vil "...å tjene penger på folk som er tjukke i hue". Som oftest tjener vel investorer forhåpentligvis penger ved at de skaper verdi - dvs. at de tilbyr noe som folk er villige til å betale penger for.

Ok mht til muligheter: Det er vel heller for få investorer i Norge, og da blir det for få som konkurrere om de gode ideene. Resultatet av dette er muligens at grundere må selge sine ideer for billig, og hvis for få investorer konkurrere om de gode mulighetene vil de som er her tjene for fett på andres ideer.

Men på den annen side, noen må gjødsle ideer for at de skal bli til noe mer, og derfor er grunder og investor avhengige av hverandre, og de er begge avhengige av at det finnes et mangfold av både ideer og penger til å funde ideene. Og derfor, Blix, har du rett på microplanet (muligens), men konsekvensene av ditt poeng -- på makroplanet -- kan bli mindre innovasjon, færre nystartinger, og dette er, satt på spissen, litt som nazisme og ytringsfrihet; skal vi tolerere antidemokratiske ytringer fordi vi ikke vil ofre demokratiet?

I hvor stor grad skal politikerne, på vegen av felleskapet, kunne beslutte hva som er ok og hva som ikke er ok i forhold til næringsvirksomhet? I hvilken grad skal folk selv få bestemme? Jeg er enig i forhold til gambling at det er høyverdig å redusere fristelsene i forhold til spillegalskap, men internett gjør jo at dette ikke er mulig, og ihvertfall ikke ved å forby norske spilleaktører å etablere seg. Dette er paralellt til den diskusjonen vi hadde på 80-tallet om reklamefjernsyn; norske aktører underlegges restriksjoner som favoriserer utenlandske aktører, og dermed får man urettferdighet (som vi jo hater i Norge) og vi går glipp av inntekter til landet.

Men, det er ikke en lett materie, og heldigvis har vi røykeloven som vi kan være helt enige om. Den er enkel - spesielt sett i lys av de erfaringer som er gjort. Endelig kan vi gå på jazzklubb igjen!

[B Blix]

God aften, Carl!

Du skriver: "Men, faktum er at det er liten vits med forbud som det er umulig å håndheve. "

Det kommer an på. Fartsgrenser f.eks. lar seg ikke hådheve totalt, men de hjelper til med å redusere farten, stort sett. Og det er vel dette som er intensjonen her også og i store deler av lovverket generelt.

En annen ting: Investorer har jo nok av muligheter, hvorfor skal samfunnet gjøre det *lettere* for smartinger å tjene penger på folk som er tjukke i hue? Da er det tross alt bedre at det går i felleskassa. Selv om den lekker som en sil...

Dog: Dette og røykeloven er vel de eneste områdene hvor jeg er noenlunde enige med KrF....