Her er noen tanker etter å ha hørt på Jens og Kjell Mange diskutere politikk i en halvtime på NRK.
- Hvorfor får vi ikke mer tid med disse menneskene? Hvorfor får de ikke tid til å gå skikkelig i dybden på problemstillingene? Hvorfor en halv time? Hvorfor ikke to timer? Begge hoppet rundt mellom de ulike problemstillingene -- hva skjer hvis dere blir valgt? Kontantstøtte, hvorfor er vi det beste landet å bo i iflg FN og hvem har skylden (er vi det beste landet å bo i???). Eldreomsorg, kontantstøtte, bekjempelse av fattigdom, nedrustning av velferdsstaten, alt dette på 30 minutter. Det som manglet var verdensfreden. Men la gå.
- Jens virker klar, og troverdig. Men jeg blir ihvertfall forvirret når han snakker om at vi vet hva vi får hvis vi stemmer på en rød/grønn koalisjonsregjering med RV på vippen. Ja, vi vet vel at vi får høyere skatter, alt det med LO, at statskapitalismen ihvertfall ikke reduseres, og at man fortsetter å hegne om ulønnsomme industriarbeidsplasser. Eller tar jeg feil?
- Bondevik virket nervøs i begynnelsen men tok seg inn etterhvert. Og hvem ville ikke være nervøs på en sending i primetime hvor du kan se nesehårene hans når han snakker? Hvor slipsknuten blir en faktor? Er det rart Solberg ikke slipper til på TV? Hun er bedre på radio fordi da fokuserer ihvertfall jeg mer på hva hun sier, ikke hvordan hun holder armene, eller om blikket flakker litt.
Men egentlig er jeg lei av å høre analyser om retorikk. Det jeg savner (nå bryter jeg mitt prinsipp om å ikke syte) er dybdefokus på politiske saker, ikke snakk om tv-teknikk og retoriske grep. La gå med nesehårene og slipsknutene og de gammelmodige begrepene som sosialister og liberalister og hva de nå heter alle sammen. Men ok, hva om vi fikk en mer nyansert debatt på tv. Ville vår evne til å følge med i en to timers sending holde mål? -- ref min tidligere blogg idag.
Bondevik var opptatt av å snakke om verdens fattigdom. Han vil bruke en milliard til på de fattige landene i Afrika, og da spør man seg om vi klarer å bruke de 16 milliardene vi allerede har gitt på en fornuftig måte. Og hvorfor kan ikke penger til de fattige gies av folk frivillig -- f.eks. på selvangivelsen? Det er lett for politikerne å sole seg i glansen av andres penger. Er det ikke opp til hver enkelt å gi og er ikke norske politikeres fremste ansvar å sørge for at landet vårt styres på en best mulig måte?
Men tilslutt kommer Jens med et siste ord som vel er litt manipulativt. Han sier at arbeidsledigheten har økt i løpet av de siste fire årene. Implisitt sier han at man ikke har skapt arbeidsplasser, og det er jo ikke riktig. Dette er talltriksing som vi har hørt gjennom hele valgkampen. Det er riktig at antall ledige har økt, men arbeidsledigheten som en prosent av de som er i arbeide har gått ned fordi antall arbeidsplasser har økt i løpet av de siste fire årene. Og da er Jens' siste ord misvisende.