Det er spennende å få feedback via spørreskjema. En kommentar fra Blix fortjener en kommentar:
Det gjelder vel ikke Podcasting vs DAB, men
Podcasting vs radio generelt. DAB er jo bare et forsøk på å få flere
programmer/tjenester ut av tilgjegelige frekvens-spektra. Og DAB er vel
bare realtime straming, ikke on demand?
Real-time streaming og on-demand flyter i hverandre. Vi øyner en konvergens mellom realtime streaming og on-demand hvor de to flyter i hverandre. Bedre tagging av lyd og bedre indeksering av metadata om lyd og bilder gjør det mulig å predefinere og skreddersy hva man bestiller on-demand. Bedre automatisering, integrering og effektivisering i vedikjeden for levering av programmer (og dette gjelder i økende grad både lyd og bilder) bidrar også til at vi kan skreddersy og kose oss i sanntid -- men når vi ønsker det. Det blir altså lytterens sanntid som styrer, ikke "kringkasterens" -- kanskje med unntak av spesielt dynamisk informasjon som sport, vær, børs etc.
Dette er en kamp om standarer. Jeg tror podcasting gjelder radio også (det er snakk om konkurranse om oppmerksomhet). Men den egentlige kampen her står om standarer. I en slik sammenheng er radio en taper fordi det er en analog standard uten fremtid. Men radioen vil dø sakte fordi radio allerede er en etablert standard med en installert base på ca. 3-4 radioer per husholdning hvis jeg ikke husker feil og dessuten vil trådløs kobling mot små avspillingsenheter som f.eks. ipod forlenge radioens verdiforslag.
Når det gjelder DAB -- slik jeg har forstått det-- er dette et forsøk på å etablere en ny standard og en ny infrastruktur (hardware, software, tjenester, filformater etc.) Jeg tenker mer på hvilke standarer som blir rådende når det gjelder distribusjon av lydfiler med "radio-innhold" -- dvs. lydfiler med kort levetid.
Podcasting vokser raskt fordi infrastrukturen i mye større grad er på plass i de tusen hjem. Det betyr en sneball effekt som jeg oppfatter som negativ for DAB radio og hvis jeg skulle gjette på dynamikken her ville jeg tenkt at distribusjon og avspilling via interett blir enklere, billigere og bedre fordi:
- Billigere, raskere og bedre nettverk flytter data ut i nettet: Tråløse IP nettverk, båndbredde og nettbasert laging øker i omfang og tilgjengelighet, blir enklere å bruke og gratis. Lagring skjer i økende grad i nettet -- spilleren mottar lydfiler i sann tid, lagrer kanskje meta-info om lydfilene og automatisering og skreddersøm i netlastingsprosesser gjør distribusjon global og gratis. Kombinert med billigere lagring blir vi flinkere til å komprimere filer og kombinert med båndbredde gir dette bedre lyd. Dessuten får vi bedre innspillingsenheter og avspillingsenheter i hver ende av verdikjeden.
- Flere avspillingsmuligheter knyttes mot eksisterende høytalere. Linket mellom eksisterende høytalere og trådløse nett (direkte og via håndholdte avspillere) blir enklere og bedre. Tenk bare hvordan iTrip gjør det mulig å sende trådløst fra en iPod til en god gammeldags FM radio.
- Bedre forretningsmodeller. Resultatbaserte reklamemodeller (som et resultat av bedret målingsevne og sporbarhet) kan i økende grad komme til å endre forretningsmodellen slik at de mest populære produsentene av gode programmer får betalt fordi disse programmene/lydfilene/filmene er effektive måter å segmentere potensielle kjøpegrupper på.
Med unntak av endringer i produksjonsleddet (som gir de samme fordeler uavhengig av distribusjonskanal) tror jeg trendene jeg her har pekt på styrker og aksellererer hverandre (og svekker argumentene bak DAB).
Med økt tilgjengelighet, bedre pris og enklere brukergrensesnitt i av trådløse IP nettverk og båndbredde kombinert med billigere lagring og mindre filer bidrar til at vi lagrer flere og flere filer i nettverket.
Meta-informasjonen om og tagging av lydfiler -- eller radio-programmer om du vil -- blir bedre og bedre og bidrar til at vi blir flinkere og flinkere til å automatisere nedlasting og avspillingen av ulike program på ulike tider. Dette vil igjen bidra til at distribusjonene vil bevege seg mot sanntid.
Hvor lang tid tar det før vi har trådløs interett tilgang i bilen?
Først får vi det i visse soner -- og da henter bilen den informasjonen
og de programmene man ønsker seg. Etterhvert blir sonene tettere og
tettere, og tilslutt har man kontinuerlig tilgjengelighet og sanntids on-demand.
Alle disse driverne svekker DAB som verdiforslag akkurat slik internett er i ferd med å gjøre det innen telefoni, aviser, reklame og en rekke andre bransjer.
Og hvis alt det DAB har å by på allerede finnes via internett -- hvorfor kjøpe en DAB radio eller investere i et eget nett? Utviklingen er paral.ell til den vi ser i telekom. I telekom har samtaler gått i et eget proprietært nett hvor noen har kunnet ta seg betalt for trafikken. Nå flyttes trafikken til internett, forretningsmodellen forandrer seg, og teleselskapene knaker i sammenføyningene.
Hvorfor skal man så etablere et eget nett for DAB? Hva får vi på DAB om tre år som vi ikke også har på internett om tre år? Og hvem er villig til å vedde på at vi ikke alle er små trådløse superkommuniserende noder i et gigantisk trådløst IP nettverk i løpet av veldig kort tid? Og i den grad dette skjer -- hva gjør det med forretningsmodellene for radio, fjernsyn, telefoni, aviser, ukeblader, musikk, reklame? Her er det mye å blogge seg bort i. Og la det være sagt: Jeg har tatt feil før. Det er sterke krefter som gjerne vil ha DAB. Om forbrukere bryr seg om å kjøpe en brandet teknologi når de kan få tilnærmet de samme tjenestene gratis idag er et åpent spørsmål.
