Carl Størmers Blog

Når alt blir smalere -- hva skjer med våre felles verdier?

Link: Discussions.

# The disintegration of shared values “Shared values—where did they go? As we narrowcast our way into coping with the overwhelming stuff coming at us, what are the new values that bind us? Do we have any common goals anymore, any sense of shared responsibility?”

En spennende undersøkese utført av Futuremonitor, Chris Meyer's tenkeboks i Boston, har noen spennende resultater å vise til.

The survey described a dozen potential trends and asked respondents to rate the expected impact of those trends on business, on a scale of 1 to 10. All of the trends ended up being rated in the top half of the scale. Here they are in the order of their rank.

Effect on business (scale of 1 to 10):

8.3    Boom(er) Times--longer lives, livelier living
8.3    China--overhyped or underrated?            
7.9    Wireless sensors and Big Brother's birth
7.7    The Reinvented Organization (a revolution
            in how to get things done)
7.7    Compete? Or Collaborate? (A new source 
            of advantage)
7.6    Design: the last best differentiator            
7.2    Playing God (biotech's business reach)      
7.2    The Death of Commercials--the rise of...what?
7.0    Connected, for Better or Worse (the future of
            digital insecurity)
6.8    That's You They're Talking About (the rise      
            of the blog)
6.6    It's All Just a (Video) Game                              
6.6    Next to Be Outsourced: Innovation?

Undersøkelsen ble sendt til 270 mennesker i November, og over 80% svarte.  Her ble man spurt om hva man oppfattet som de viktigste trendene, og iflg. FM, var de åpne spørsmålene på slutten av undersøkelsen de som ga de beste innsiktene.  Jeg synes spesielt denne var interessant.  Hva skjer med våre felles verdier når vi i økende grad utvikler selektivt tunnelfokus som en strategi for å klare å filtrere ut all støyen i informasjonsomgivelsene?  I USA -- og i Norge kanskje i mindre grad -- er det et problem at folk i økende grad velger nyhetskanaler som stemmer over ens med deres egne virkelighetsoppfatninger.  Dette fører til en polarisering og muligens en økt avstand mellom ulike politiske retninger; de konservative blir mer konservative, de liberale blir enda mer liberale (men ikke liberalistiske;-).  Og hva gjør dette med våre felles verdier?  Hvilke nye verdier oppstår i stedetfor?  Tidligere hørte vi på de samme nyhetene, leste de samme bøkene og avisene.  Nå kan vi i økende grad skreddersy hva vi velger å forholde oss til.   Selv har jeg Netvibes som gir meg RSS feeds fra norske og amerikanske aviser, dessuten feeds direkte fra en rekke utvalgte blogger.  Hver enkelt feed gir meg de siste overskriftene -- enten det er fra en avis, en blogg eller en podcast (lydfil). 

Men, nå lar jeg teknokåtheten overta.  Poenget er altså -- hva gjør dette med min tilhørighet? Hva gjør det med våre felles verdier når alle har ulike skreddersydde måter å forholde seg til virkeligheten på -- og når disse løsningene er ulike for oss alle? 

Internett avhengighet - resultater av undersøkelsen.

Interessante resultater fra  spørreundersøkelse om arbeidsvaner -- selv om det ikke er så mange som har svart og selv om det antagelig er en spesiell type folk som kommer til Carl Talk og svarer.  Men okei, her er noen smakebiter:

• Alle -- 100% av responsene forteller at de MÅ ha internett for å jobbe
• Alle har bredbånd hjemme
• Ingen har mindre enn to PC'er hjemme, 40% har minst fire!
• 80% jobber om kvelden og 100% sier at tid foran PC går på bekostning av andre aktiviteter (visste jeg det ikke, jeg er ikke den eneste!)
• 60% synes det er vanskelig å skille mellom jobb og fritid
• 80% er på internett hele tiden
• 60% snakker mindre på telefonen enn for ett år siden (og det er ikke fordi det blir dyrere å ringe...)

Dette er fremdeles informasjon (sortert, redigert og kategoriserte data).  Men når informasjonen blir bedre (dvs basert på større datamengder) blir det kanskje mulig å ekstrahere kunnskap og å danne seg noen hypoteser.  Jeg har allerede noen:

1. Bruk av internett stjeler tid fra andre aktiviteter såsom (telefon, aviser, bøker, samvær etc.)
2. Det er ikke så vanskelig å bli lettere avhengig av internett -- det er vanskelig å stoppe
3. Mange lar seg friste av muligheten til å la jobben spise seg inn i resten av tilværelsen

Andre forslag? 

Hva gjør trådløst nettverk med arbeidsvaner?

Anders sa:  "Før leste jeg bøker om kvelden.  Nå blir jeg sittende oppe ved PC'en istedet."  Hva gjør det med oss at vi har trådløst nettverk og mobil?  Hva skjer med samtaler som hele tiden avbrytes av SMS'er som man ikke klarer å la være å se og svare på?  Hva skjer med konsentrasjonen som hele tiden punkteres av eposter og nyheter?

BRUK 30 SEKUNDER PÅ DETTE:  Fortell meg hvordan du jobber

Selv synes jeg det er vanskelig å få lest bøker.  PC'en står alltid på, og det er trådløst nettverk i huset vårt.  For etpar år siden bodde jeg i en leilighet i Boston uten nett-tilgang og uten mobiltelefon.   Riktignok hadde jeg en Blackberry hvor jeg mottok epost rett i hoften.   Etter seks måneder la gårdeier inn nettverk til alle.  Min produktivitet stupte.  Ikke fikk jeg lest bøker, ikke fikk jeg skrevet, og ikke fikk jeg tenkt særlig mye heller. 

Jeg jobbet med en designer nylig som ikke fikk gjort noe på en hel uke fordi PC'en hans var borte.  "Hva med papir og blyant?" spurte jeg.   "Det har jeg virkelig ikke tenkt på" utbrøt han og så på meg som om jeg var et geni.

Kombinasjonen av at a) fler og fler jobber frilans og b) arbeide tyter inn i stadig flere situasjoner som før var avsondret fra arbeide, fører til at vi jobber stadig mer (dette er ihvertfall min erfaring).  Og hvis vi har muligheten til å jobbe mer, så vil avveielsene i forholdt til å gjøre morsomme ting hele tiden bli mer kvantitative; "går jeg på kino taper jeg inntekter for 800 kr." sier noe om hvordan jobben konkurrerer med fritidsaktiviteter -- bøker, aviser, filmer, og ikke minst, musikk. 

SJekk ut en kanonbra Podcast om Pakistan fra en av USA's beste radio-journalister

Open Source: Blog Archive Pakistan.  I forbindelse med at Pakistans president, Musharraf besøker Norge kan det være nyttig å lytte til Amerikas ledende radio-reporter Christopher Lydon snakke om Pakistan.  Han intervjuer nøkkel personer i et dybde-program om dette landet, hvis viktigste attributt akkurat nå er at de er en alliert iflg. Lydon.  Det går også an å abonnere på Open Source programmene via Podcast.  Dette er det absolutt beste av amerikansk radio vil mange påstå.  Og med en dybde og grundighet NRK i få tilfeller kan unne seg. 

Når nok er nok: Hvis hånd styrer respiratoren og bestemmer når livet ikke lenger er verd å leve?

En interessant debatt pågår om hvem som skal ta den endelige beslutningen når en respirator skal skrues av og et liv avsluttes.  Er det foreldrene, legene eller kanskje pasienten som skal ha det siste ord? 

Vi stod selv midt oppe i denne situasjonen da vår eldste datter ble født.  Hun var født alt for tidlig og etter etpar uker fikk hun en hissig blodforgiftning.  Vi ble ringt opp midt på natten og fikk beskjed om at nå var det minutter om å gjøre.  Da vi kom til sykehuset fikk vi vår datter ut av kuvøsen for første gang -- på respirator -- og hun var svært dårlig.  I vårt tilfelle ble vi enige med legene om å avslutte behandlingen men hun ga seg ikke!  Resultatet var at behandling ble gjenoptatt og etter en lang balansegang på knivseggen mellom liv og død klarte hun seg til slutt.  Idag er hun en oppegående femteklassing på en helt vanlig skole. 
Vår lærdom var at det er viktig å ikke gi seg for tidlig og kanskje må vi ikke gi oss før barnet -- eller en voksen for den saks skyld -- selv har gitt opp håpet. 
Nå er selvfølgelig ikke problemstillingen så enkel fordi det også er snakk om kostnader, prioriteringer osv.  Hva er egentlig et liv verd?  Skal vi redde en person hvis de samme ressursene kan redde ti andre et annet sted?  "Redd mitt barn først" er mitt svar, det samme jeg tror de aller fleste foreldre ville ha gitt på et slikt umulig spørsmål.
Hvorvidt legene eller foreldrene skal avgjøre er vanskelig å svare på.  I den grad vi som foreldre skal ta avgjørelsen, vil en beslutning uansett være tuftet på de opplysningene vi har til rådighet -- og i stor grad kommer denne informasjonen fra legene.  "Velg mellom alternativ A eller Atomkrig" vil gi en annen beslutning enn hvis alternativ B var en tur i skogen. 
Dette er ingen enkle svar her.  Men antagelig er det beste at en slik avgjørlse taes på en slik måte at foreldrene faktisk føler at de har deltatt i prosessen som leder frem til beslutningen.  I de aller fleste tilfeller ønsker jo begge parter å finne et utfall som er til det beste for barnet.  Det er i de sjeldne sakene hvor sykehusets (og eller legenes) interesser står i motsetning til foreldrenes at det kan oppstå konflik. 

Disney kjøper Pixar?

Link: WSJ.com - Walt Disney Is In Serious Talks To Acquire Pixar.  Det kan se ut som Disney kjøper Pixar for gjenninnta posisjonen som ledende produsent av tegnefilmer, en posisjon de har mistet etter at dataanimerte filmer gradvis har overtatt.  Iflg. WSJ vil dette gjøre Steven Jobs til Diseneys største eier.  Det er ikke vanskelig å se mange andre synergier med Apple -- spesielt innen distribusjon via iTunes.  Disney's "Desperate Housewives" var jo en av de første showene som ble distribuert på denne måten og det har vært en ubetinget suksess.

spørreundersøkelsen -- for liten respons til å få mye ut av det

Har hatt tre spørreundersøkelser liggende ut noen uker.  Det er omtrent som å sette garn; hver morgen sjekker man garnene for å se om det er noe fisk der, og lar man garnene ligge ute for lenge dør fisken. 

Det største problemet med denne bloggen er at jeg skriver for lite -- og kanskje for smalt.  Resultatet er at få folk kommer innom, og det betyr at de som kommer innom -- vi snakker om knapt 15 pers hver dag -- representerer en slags menighet.  Derfor blir svarene deretter.  Folk liker det jeg skriver om, få synes stoffet er kjedelig (naturlig nok, hvorfor ville de komme til en webside og svare på en undersøkelse hvis de syntes stoffet sugde, fortell meg det?) og alle bor i Norge -- ikke rart gitt at jeg har valgt å skrive på norsk.  De fleste kjenner meg.  Men altså, spennende innhold, ikke for langt, og ikke for teknisk.  Det er bra. Tusen takk.

Halvparten av de som svarte på undersøkelsen om fjernsyn sier at de ser fjernsyn på nettet.  Det er kanskje interssant, men samtidig, kanskje det betyr at a) vi har for få svar til å trekke en konklusjon eller/og b) de som kommer til Carl Talk er sære i utgangspunktet.  Det er bra, men antagelig dumt å spørre om slike ting.  Alle kunne tenke seg en TiVo -- er det rart?  Ikke særlig, men finnes den i Norge spurte en.  Nei, ikke såvidt jeg vet, foreløpig er vi vel på steinalder nivå. 

Podcasting var ikke helt hot.  De fleste vet hva det er, men ikke alle gidder å forholde seg til det.  Det forstår jeg godt.  Hvor mye oppmerksomhet har vi til overs for enda fler radioprogrammer?  Og er ikke litt av verdien i radio at vi får noe vi ikke forventet?  Jeg tror det, og svarene kan tyde på at dette er tilfelle.

Jeg har også lært at det er dumt å stille spørsmål med for mange mulige svarsopsjoner.  Ja eller nei, kanskje vet ikke.  Min tabloide kone var raskt ute å påpekte at for mange svarsmuligeter er ren piggtråd; færre svarer og da blir svarene mindre verd. 

Visste du at man helst skal ha 32 personer tilfeldig samplet fra en større populasjon for at man skal kunne annta normalfordeling?  Det er noe av de få tingene jeg husker fra mine klasser i statistikk på 80-tallet.  På denne bloggen er det neppe en tilfeldig sampling med folk som stikker innom.  Dette er ikke som Oslo S, men mer som en forlengelse av kjøkkenet vårt.  Et sted vi slarver i vei.  Atså, ingen tilfeldige forbipasserende.  Og ihvertfall ikke 30 personer som kommer innom.

Nå kunne jeg selvfølgelig løyet og fortalt at vi var 1500 personer hver dag.  Vanskelig å kontrollere.  Leste nylig om en ny tjeneste , Chatsum, hvor man kan chatte med andre folk som er innom den samme webben som deg samtidig.  Kult konsept, veldig web2.0. 

Sensational pictures never before published by Norways first paparazzi, Carl Størmer in 1893

Carl Størmer Oslo pictures #87, originally uploaded by carlstormer.

I have just uploaded the first of several batches of pictures taken by my great grandfather, Carl Størmer.  The pictures were taken between 1893-96 in Oslo, Norway.  The picture here is taken outside the royal castle, and you can see the photographers cast his shadow on the objects of his hidden lense. The rest of the pictures can be seen on Flickr.  Notice that I have included my great grandfathers notes which makes it possible to identify all the people in the pictures by name (and in many cases profession). 

Check out this picture of Henrik Ibsen -- part of the same series.

 

Leif Størmer 100 år slideshow0169

Leif Størmer 100 år slideshow0169, originally uploaded by carlstormer.

Dette er et bilde av min bestefar Leif og meg tatt på verandaen i Oslo tidlig på 60 tallet. Han har en lysmåler rundt halsen -- han var en ivrig fotograf og døde i 1979.

Gamle bilder av Størmer familien

Jeg har nå begynt å scanne inn og legge ut gamle bilder fra familie-albumene til bestemor.  Ta en titt på bildene her.  Skriv gjerne inn kommentarer hvis du har informasjon om bildene.