Anbefalte jazzplater

Her er noen anbefalte plater som illustrerer konseptene vi snakket om i vår workshop:

• Ahmad Jamal: Live at the Pershing.  Illustrerer hvordan tre musikere lytter til hverandre, improviserer og samarbeider.  Jamal var et forbilde for Miles Davis.  Lytt spesielt til Poinciana og legg merke til hvor disiplinert trommeslageren (Vernel Fournier) spiller og hvor mye frihet han skaper ved å være så minimalistisk. 
• Jan Johanson: Jazz på Svenska.  Illustrerer improvisasjon over et tema.  Legg merke til hvordan han improviserer over melodiene.  Den mest kjente her er Visa från Utmyra.  Norsk trommeslager, avdøde Egil "Bop" Johansen.  En klassiker.
• Keith Jarrett/Jan Garbarek -- Belonging.  En fantastisk klassiker -- alle låtene på denne platen er spilt inn på første forsøk.
• Duke Ellington and John Coltrane -- nydelig plate med fine og tydelige illustrasjoner av improvisasjon, samspill og øvelse. 
• Jimmy Smith: The Sermon.  Fin illustrasjon av improvisasjon på toppen av enkelt blues skjema.  De spiller melodien, og spiller deretter solo en og en.  Dette svinger!
• The Real Thing: A Perfect Match m/ Bohuslän Bigband.  Viser hvordan strukturen blir strammere når antall deltagere øker.  Illustrerer også rollene til solister vs. komp/backing. 

Det finnes mange andre eksempler.  Skriv kommentar hvis du har andre forslag!

Comments

[Carl Stormer]

Det er mange plater man kan ta med! Jeg har forsøkt å finne frem de jeg føler illustrerer improvisasjon, samspill og øvelse i en innspillingssituasjon.

Både Barbieri og Garbarek er gode eksempler, selv om jeg synes Barbieri tåler tidens tann dårligere enn Garbarek. Hasta Siempre som du refererer til er et godt eksempel på hvordan en enkel struktur gir artistene større frihet til å improvisere (fordi de trenger å bruke mindre krefter på å forholde seg til struktur og harmonikk).

Skulle jeg anbefalt en plate til måtte det være "Now he Sings, now he Sobs" med Chick Corea, Miroslav Vitous og Roy Haynes. Det er en klassiker.

[Arne Krokan]

Hva med Garbarek, Witchi Tai Too (eller noe slikt) der er en av mine favoritter: Hasta Siempre.
Må ta med Gato Barbieri og Milonga Triste også.