Gårsdagens New York Times Magasin utgave hadde en artikkel (kan lastes ned her uten tillatelse fra New York Times) av Kevin Kelly, tidligere redaktør av Wired Magazine og forfatter av bl.a. New Rules for the New Economy, som fortjener en omtale. 
(bildet er tatt fra New York Times)
Kortversjonen er at søkemotorer og scannede bøker i søkbar form forandrer alt, og at metainformasjon om bøkene blir det aller viktigste. Verdiøkningen er enorm:
- Alle bøker linkes til hverandre. Dette er det viktigste, ikke hvorvidt vi leser boken elektronisk eller på papir (vi vil gjøre begge deler). At bøker linkes og lesere kommenterer og legger til metainformasjon om boken blir det viktigste.
- Lesernes handlinger -- hvordan de linker, tagger, kommenterer og velger hva de leser -- øker bøkenes nytteverdi dramatisk, i praksis blir alle bøker til et stort Wikipedia. Tenk hva som skjer når millioner av mennesker leser den samme boken og linker med alle andre bøker de finner relevante!
- Link og tagger (individuell kategorisering) er en av vårt tids største oppfinnelser fordi link gjør at vi hver gang vi klikker på et link i praksis stemmer på det linket, og over tid blir den aggregerte mengden klikk på et link til en slags ranking av hvert enkelt link. Slik aggregeres Mengdens Visdom over tid og gjør at vi blir flinkere til å finne den gode informasjonen.
- Metainformasjon -- informasjon om informasjonen -- blir viktigst fordi den over tid bygger seg opp i aggregert form -- en slags fullstendig markedsliberalisme anvendt på kunnskap (den mest populære kunnskapen dukker opp først).
- Den største barriereren er opphavsretten som blokker for at 75% av verdens 32 millioner bøker kan scannes. Opphavsretten må endres mener Kelly, fordi den er tilpasset en annen tid og andre forretningsmodeller. De som lever av gårdsdagens forretningsmodeller stritter i mot, og dette forsinker utviklingen (slik er det alltid).
Visjonen: Ett bibliotek som inneholder alt
Kelly starter med visjonen fra Alexiandria -- ett bibliotek hvor
alle bøker lagres. Med mulighetene for lagring, søking og elektronisk
distribusjon er denne visjonen er iferd med å gjenoppvekkes.
Kelly spør hva som skjer når alle bøker (ca. 32.000.000 siden sivilisasjonens begynnelse) i verden scannes. Han ser for seg en verden hvor alle bøker i elektronisk form hyperlinkes, indekses og tagges (kategorieseres) av milloner av lesere over hele verden, og hvordan all mennesklig kunnskap kan samles i det som faktisk blir en stor sammenvevet bok. Det vil ha konsekvenser for hvordan bøker skrives (hvis de blir lest som websider, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen forfatteren hadde tenkt seg).
Samatidig er det hindre i veien for dette. 15% av verdens bøker er uten opphavsrett, 10% blir scannet med rettighetshaverens tillatelse, men så mye som 75% -- stort sette døde bøker, dvs. bøker som ikke er i print lenger -- består av bøker som ikke er frie men som heller ingen vet hvem som eier.
Åndsverksloven er under press fra nye forretningsmodeller
Kelly påpeker at opphavsretten har blitt tilpasset store eiere av åndsverk på en måte som er ødeleggende for kreativitet fordi kreativitet hele tiden utvikler seg basert på eksisterende verk. Han påpeker at tidligere var det billigere å lage en egen versjon av et åndsverk enn å kopiere det. På et tidspunkt ble det billigere å lage en kopi, og det var da copyright lovene kom. Men nå, hvor et åndsverk har stadig kortere levetid, er det ikke i almenhetens interesse å verne åndsverk 70 år etter opphavsmannens død.
Ihvertfall, i dette legale myrhullet ligger det 75% av alle bøker, og disse ville kunne ha en rennesanse hvis de ble scannet. I artiklen går han også inn på prisen på å scanne -- det koster tre ganger mer å scanne i USA enn å shippe bøkene til Kina for scanning.
Forleggerne motsetter seg scanning
Jeg har tidligere blogget om Google Print. Kelly mener at forleggerne motsetter seg scanning av titler fordi de frykter at noen skal tjene penger på deres eiendom uten at de får betalt. Mon tro om de også frykter GP fordi det reduserer merverdien en forlegger kan tilby en forfatter (dette nevnes ikke av Kelly).
Det viktigste jeg sitter igjen med etter å ha lest Kelly's
optimistiske tittel er at metadata blir viktigere enn noen gang. Det
som gjør Google Earth så verdifullt er metadata -- informasjon om
stedene på kartet. Og i en verden hvor støyen blir stadig vanskeligere
å skille fra signalene, blir informasjon om informasjonen viktig. Link
og tagger er kanskje de viktigste oppfinnelsene de siste femti årene
spør Kelly. Gjennom å klikke på et link avgir vi en stemme som fanges
opp av søkemotorene. Ved å tagge bilder, websider eller tekst med
nøkkelord vi kommer opp med sier vi noe om hva vi synes er viktig, det
er nesten som å stemme på hva man finner mest nyttig, og når dette
aggregeres, får man en "Wisdom of Crowds" effekt hvor innhold rankes nesten som på en børs. På Flickr
kan man tagge bilder, og et bilde av Effeltårnet kan ha mange tagger
f.eks. Europe, Backpacking, eurotrip, pariseffeltower og toureffel. 
(bildet er tatt fra New York Times)
Artiklen er interessant lesning og gir en optimistisk pekepinn om hvor vi er på vei hvis vi kan dele data, skape informasjon og dele kunnskap uten å blåse opp hele planeten i prosessen.
Og den minner meg om at det er ganske deilig å slå av PC'en og lese et helt vanlig magasin en gang i blandt.
Se forøvrig også kommentar fra Espen "Tversover" Andersen
Comments