Iflg. dagens Wall Street Journal, er det ikke bra å multi-taske. Fortell det til en trommeslager. Skal jeg liksom slutte å spille basstromme? Eller slutte å lese SMS mens jeg sitter ved middagsbordet? Eller ikke høre på radioen eller snakke i mobil når jeg kjører bil?
"Papa" Joe Jones multitasker...
I 1987 fikk jeg min første elektroniske PDA, en Atari Portfolio.
Derfra gikk jeg til LX100 fra HP, og derfra til mobil-telefoner. Og da vi bodde i USA hadde jeg en Blackberry. Ingenting gir deg muligheten til å multi-taske bedre enn en Blackberry (liten beeper som sender og mottar epost). Glem avislesning på do.
Nå har jeg tilbake til en 7. sans. Og jeg har forstått hvor deilig det er å kjøre sakte med bil. Luksusen ved å ikke multi-taske. Ved å gjøre en ting av gangen. Prøv det. En ting av gangen!
Ingenting er mer irriterende enn folk som tar med seg PC'en i møte. Presence breeds preference, sier amerikanerne. Jeg tenkte meg alltid at det hadde å gjøre med fysisk tilstedeværelse. Men etter møter hvor folk sitter med nedslåtte blikk, oppslåtte PC'er og trådløs nettilgang, har begrepet fått en ny mening; folk som leser mail i møtet gjør seg selv uvesentlige.
Men det er ikke lett å kutte ut. Ingenting er mer ødeleggende på konsentrasjonen enn epost. Og alikevel - jeg klarer ikke å la være å sjekke mail når den kommer. Og mange mailer krever handling. En vits skal klikkes på, en snutt lastes ned og lyttes til, et bilag arkiveres, en krass kommentar fordrer tilsvar. Og da er man igang. Mange vinduer åpne på en gang i Firefox gjør ikke saken bedre.
Nei, nå er jeg for single-tasking. Å gjøre en ting av gangen. Slå av mobilen, være et sted uten internett, og bare ha en bok å lese, ett brev å skrive eller ett egg å speile. Det er luksus.
Comments