Carl Størmers Blog

Hva betyr den Lange Halen for norske forlag og innholdsprodusenter?

Jeg har i det siste lest boka "The Long Tail" som jeg ikke kan anbefale nok.  Chris Anderson, redaktør av Wired Magazine, skrev om dette første gang i 2004 i en artikkel i Wired. (se også Wireds illustrasjoner til artikkelen). 

The Long Tail beskriver alle de produktene man ikke har råd til å ha på lager -- som f.eks. alle boktitler som ikke selger så mye, alle låtene som ikke lenger finnes i platesjapper eller alle ord folk søker etter på Google (Britney Spears er øverst til venstre, Olav H. Hauge nederst til venstre). 

De fleste av oss er vant til å tenke 20/80 reglen -- at f.ks. 20% av produktene står for 80% av omsetningen.  Det viser seg at denne reglen ikke holder stikk i  "Long Tail Businesses" som f.eks. salg av musikk, søk, bøker o.l.  Her viser det seg at det finnes ut udekket behov som gjør at en økning i antall tilbudte titler vil øke salget ytterligere.  Og ettersom vi nå har fått nettet hvor det i mange tilfeller ikke koster noe ekstra å kunne tilby fler titler, så kjøpes disse titlene på bekostning av slagerne.  Det er altså hit-økonomien som får konkurranse, og resultatet er færre hitter -- et mindre hode og en fetere hale.  Hvis folk får vite mer og fatter interesse for f.eks. Olav H. Hauge, går dette på bekostning av andre mer populære forfattere...   

Jazz i Flåm

I går holdt vi konsert og presentasjon for Norsk Hydro på en ledersamling i Flåm.  Nydelig natur med Flåmsbanen fra Myrdal til Flåm, og en konsert/foredrag hvor vi spilte og snakket om hva team kan lære av samspill ved å studere hvordan jazzmusikere jobber.  Vi spilte bl.a. "Just in Time" (som vi adri hadde spilt før).  Flott publikum og Rune Klakegg og Jan Olav Renvåg gjorde som vanlig en fantastisk jobb. 

Tidligere har jeg postet en liste over plater for de som vil høre mer.  Min anbefaling er bare et mikroskopisk utsnitt fra en hel verden av nydelig musikk. 

Jeg siterte også fra en artikkel fra McKinsey som jeg har blogget om. 

Noe av det som gjorde gårsdagens seanse spesiell for oss musikere var også at akustikken på Fretheim Hotel var så bra.  Vi merket det allerede på lydprøven, og når alle kan høre hverandre er det lett å spille.  Og da er livet slett ikke så ille. 

Hysterisk morsom patentsøknad fra Norwegian

Da vi startet business i USA, trodde både investorene og vi at en patent var en enkel måte å beskytte seg på.  Vi fant fort ut at patenter er vanskelige å få, og de gir dårlig beskyttelse.   

Patenter innvilges f.eks. ikke hvis det allerede finnes løsninger som allerede løser den oppgaven man ønsker å patentere. 

Jeg leser at Norwegian har søkt om patent på en lavpriskalender for salg av flybilletter.  Spesielt morsomt er det at selskapet har tatt et screenshot av SAS' bookingengine for å illustrere hva de mener.  Og det er jo også interssant at de har sendt inn en søknad om patentbeskyttelse i 2005 -- lenge etter at selskapet selv lanserte en lavpriskalender etter modell av Airkiosk (som kom med sin kalender i 2003).

Patenter gir liten beskyttelse og særlig på internett -- medmindre man søker om hele verden.  Den beste beskyttelsen er konstant innovasjon.

Disclamier:  Jeg var ansatt i Norwegian i 2003-2004. 

Vi spiller på Belleville

Fredag 10 nov. spiller vi vi med den nye trioen på Belleville i Oslo.  Vi har hatt etpar øvelser og dette er vår første rene jazzjobb.  Det låter bra, og vi gleder oss.  Håper det kommer litt folk.  Belleville er en helt ny klubb, drevet av Cosmopolite, og støttet som Nasjonal Jazzscene. 

Vi begynner å spille etter at Bendik Hofseth og Richard Bona er ferdige i storsalen på Cosmopolite, antagelig ved 23-tiden. 

Belleville ligger rett vis-a-vis Rockefeller i Marieboesgate i Oslo. 

Jeg sier som Giske: Ja til kvinner i jazz. Og la oss ikke stoppe der!

I Midt i Musikken idag fikk jeg høre at Giske mener det  nå  i forbindelse med tildeling av statlige midler til Trondhjem Jazzorkester, er på tide å se på kjønnskvotering.  Jeg kunne ikke vært mer enig.

Joanne Brackeen: først og fremst pianist

Giskes poeng om at man ikke kan bevilge penger til kunst uten også å ta politiske hensyn, bør taes alvorlig av hele kulturlivet, ikke bare statstøttede jazzmusikere. 

Men burde man ikke gå lengre  Burde man ikke ha kjønnskvotering i alle ensembler som mottar støtte fra Staten?  Hva med teatrene? Hva med Høstutstillingen?  Hva med Svanesjøen?