I Midt i Musikken idag fikk jeg høre at Giske mener det nå i forbindelse med tildeling av statlige midler til Trondhjem Jazzorkester, er på tide å se på kjønnskvotering. Jeg kunne ikke vært mer enig.
Joanne Brackeen: først og fremst pianist
Giskes poeng om at man ikke kan bevilge penger til kunst uten også å ta politiske hensyn, bør taes alvorlig av hele kulturlivet, ikke bare statstøttede jazzmusikere.
Men burde man ikke gå lengre Burde man ikke ha kjønnskvotering i alle ensembler som mottar støtte fra Staten? Hva med teatrene? Hva med Høstutstillingen? Hva med Svanesjøen?
Og hvorfor bare kjønnskvotering? Burde man ikke også ha geografisk representasjon? Unngå at det blir for mange Oslo kunstnere (eller enda værre -- folk fra Bergen;-).
Og hva med instrumenter? Er det rettferdig at det f.eks. er flere blåsere men bare en bassist? Og hvorfor skal noen musikere ha flere jobber enn andre? Burde man ikke ha et slags roterende program hvor ingen har fler jobber enn de som hyres minst?
Dessuten: Hva med handicappede? Hva med svaksynte, lårhalte, døve, kjeivhendte? Hva med innvandrere? For ikke å snakke om parti-tilhørighet, vegetarianere, katolikker, protestanter, muslimer, nei, få dem inn i jazzen alle mann, eh, jeg mener alle sammen! At kunstnerisk kvalitet kanskje lider får man tåle. Det koster å ha et rettferdig samfunn!
Comments