Kontekstuell intelligens

For en tid siden skrev jeg om kontekstuell intelligens etter å ha hørt Joseph Nye, professor ved Harvards Kennedy School of Government, snakke om sin nye bok, The Powers to Lead. I dagens Aftenposten omtaler Stein Ringen, professor ved Oxford, den samme boken, og påpeker at vellykket ledelse fordrer rett person til rett tid, altså en person som i likhet med en jazzmusiker, har utviklet evnen til å lese en situasjon og "gjøre de riktige tingene" i forhold til situasjonen, ikke bare gjøre ting riktig. Ringen forteller også om Nyes begrep "myk makt" i motsetning til "hard makt", hvor hard makt er å tvinge, mens myk makt er å overtale, lokke, motivere. Det får meg til å tenke på Chad, en av av våre ansatte i Boston, som var tidligere stormester i sjakk og Baker Scholar (dvs. best i sitt kull) fra Harvard Business School. Hva kunne vi lære av sjakk i forhold til business strategi, spurte jeg ham. Han tenkte seg om littt, og så sa han at det viktigste var alltid at trusslen om å kunne gjøre noe var alltid mest effektiv sålenge man slapp å gjennomføre det man truet med. Det motsatte av dette er at hvis man lar ikke lar seg kue av en trussel så vil trusselen ofte miste sin makt. Og dette er kanskje noe av grunnen til at "hard makt" ikke er så effektiv? Noen sa engang at definisjonen på en god diplomat var en person som kunne be deg dra til helvete på en slik måte at du faktisk gledet deg til turen. Kanskje er det også en egenskap flere ledere kunne trenge? I en verden med så mange alternativer må vi motiveres, ikke trues for å yte vårt beste.