Hva skjer med eboken? Debatt på Blå 17 februar kl. 19

Jeg har lesebrett i snart 9 måneder.  Jeg er overbevist om at dette representerer en teknologi som kommer til å forandre måten vi leser på og måten penger tjenes på både i forlagsverdenen men også i avisbransjen.  Glem pratet om tekniske duppeditter.  Dette handler om en revolusjon av både verdikjede og forretningsmodell som dramatisk vil redusere tiden forlagene har til å finne ut hvilken bransje de skal være i i fremtiden.  Jeg tror forlagene vil måtte tenke helt annerledes, de bør studere musikkbransjen inngående, og de må forte seg å gi leserne tekst i de kanalene leserne foretrekker.  De som ikke er villige til å kannibalisere sin egen forretningsmodell kan selv havne i kannibalens gryte.  Kanskje har forlagene rett i at bruken av lesebrett vil ta tid.  Men hvor fort det går vil avhenge av hva som finnes tilgjengelig på lesebrett og hva det vil koste. 

Amazons lesebrett, Kindle, har vært i handlen siden november 2007 og har 230.000 titler pluss en haug med aviser og tidskrifter.  Deres nye versjon, Kindle 2 er i handlen i USA fra 24. februar.  Jeff Bezos, grunderen av Amazon, sier at hans visjon er at man skal kunne kjøpe enhver bok, i ethvert språk, og ha den lastet ned i løpet av et minutt. 

Men det er flere om beinet:  Google har scannet 7 millioner bøker som man snart kan få kjøpt for lesning på iPhone og Googles mobiltelefon.  Det finnes også ebok-software for iPhone som er lastet ned mer enn en million ganger.
Det er som er klart er at dette handler om mer enn hvorvidt man blir sliten i øynene av å lese på et lesebrett.  Egentlig er et lesebrett et bedre navn fordi man kan lese mange andre tekster enn bare bøker.  Jeg leser for eksempel mest aviser -- New York Times og Wall Street Journal kan lastes ned hver morgen kl. 11 -- fem om morningen i New York -- og da uten reklame.  Prisen er også latterlig billig (hvis du har amerikansk kredittkort foreløpig):  $12 - dvs 85 kr./mnd.  Det som skjer er at jeg leser mindre norske aviser. 
Men hva skjer med forretningsmodellen til forfatterne, forlagene, og bokhandlerne?  Hvem setter prisen for hva en tekst skal koste?  Min erfaring fra elektronisk distribusjon er at hvis det ikke koster noe å lage en ekstra kopi i et åpent marked, så vil konkurrentene by hverandre ned til null.  Dette skjedde med musikk, det skjedde med epost, og det har skjedd med nettaviser, bare for å nevne noe.  Det har vel også skjedd med elektroniske bøker hvor opphavsretten er foreldet.
De elektroniske distributørene hvor man har klart å tjene penger er der man har klart å få en kritisk masse i en kanal hvor et proprietært format har vært rådende.  Dette var tilfelle med iTunes (inntil nylig kunne en lydfil kjøpt på iTunes kun spilles på iPod).  Det er også tilfelle på Amazon's Kindle.  På Kindlen er boken eller avisen knyttet til serienummeret på leseren.  Derfor kan Amazon ta seg $9.90 for en bestselger. 
Iflg. en artikkel i New York Times for noen dager siden, er forlagene redde for at f.eks. Amazon skal klare å etablere en dominerende ehandelsplattform for bøker.  Klarer Amazon det, frykter forlagene at Amazon vil suge marginer ut av dem og ende opp med mesteparten av fortjenesten. 
Men alternativet er heller ikke så attraktivt.  Skal de etablere en egen konkurrerende platform?  Skal formatet være proprietært?  Hvem skal etablere og kontrollere standaren? 
Kunne det vært mulig for forlagene å gå sammen om en felles platform - et proprietært format for norske ebøker?  I såfall ville man kunne klart å tjene penger på et slikt format, men det ville i såfall kreve at forlagene var tidlig ute, og at de priset bøkene på en slik måte at bruken av lesebrett grep om seg raskt -- før noen andre smartinger kommer å spiser forlagenes lunch. 
Men hva med forfatteren?  Hvis forlagene klarer å etablere en felles ehandlesplatform for bøker -- da er jo forfatteren i nøyaktig den samme situasjonen som forlagene frykter at de skal komme i i forhold til Amazon.  Muligens er forfatteren allerede i en situasjon forlagene suger marginer ut av forfatteren fordi forlagene kontrollerer publiseringsplatformen.  It takes one to know one.
Men det skjer mer her.  Nylig leste jeg en artikkel om markedet for selvpublisering.  I USA kom det ut 480.000 boktitler i 2008.  Ca. 30.000 ble gitt ut av forfattere på nettbaserte tjenester hvor man selv gjør publiseringsarbeidet og hvor den nettbaserte tjeneste (Xlibris, iUniverse og andre) gir ut boken for deg.  Dette markedet vokste 12% fra 2007 og som det stod i artikkelen, snart er det flere som vil skrive bøker enn det er folk som vil lese. 
Terskelen for å publisere direkte til lesebrett vil bli enda lavere.  Forlagene i USA sier nå opp masse redaktører, og flere mener at trenden går mot at man bruker frilansere til slikt arbeide. 
Men dette er en farlig tendens også fordi jeg kanskje selv kan hyre min egen redaktør og gi ut boken direkte til lesebrett.  I en verden hvor folk oppdages på YouTube eller gjennom at fornøyde lesere stemmer frem bøker, skal man ikke se bort fra at måten penger tjenes på i bokbransjen kan komme til å forandre seg dramatisk. 
Mye vil forandre seg, men det vil alltid være noen som er sultne og noen som kommer til å bli spist.  Og det vil i fremtiden også være en leser og en forfatter.

Comments

[Julie R. Andersen]

Jeg har lagt mine notater fra debatten på bloggen min:

http://www.espen.com/julie/archives/2009/02/ebokdebatt_p_bl.html

Apropos vår samtale om NYT, Kindle og Schibsted:
http://www.fastcompany.com/blog/kit-eaton/technomix/should-new-york-times-ditch-paper-go-all-kindle-e-reader