Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes furter i Aftenposten idag fordi Gudmund Hernes har klaget over Aftenpostens tendens til å rapportere utenriksnyheter med vinklinger og innhold som til forveksling likner på det undertegnede leste i New York Times -- eller som Dragnes på besserweissersk vis (nei, det heter ikke besserweisser, det heter besserwisser, det burde jeg jo ha visst) påpeker The New York Times.
Jeg har selv irritert meg over at Aftenposten leverer artikler fra spesielt USA som til forveksling likner på det jeg har lest i New York Times eller Wall Street Journal to dager tidligere, og hvor det er åpenbart at journalisten ikke kommer med orginale vinklinger eller tilfører noe nytt. Dragnes påpeker at de også bruker andre kilder (det var da endelig godt), men hallo Dragnes, når Aposten skriver om en svart off-duty politimann som ble skutt av hvite kolleger, rene lokalnyheter slått opp i NYT, kom ikke her å fortell meg at det ikke er slapp journalistikk. Dragnes kan mulighens ha rett i at ting ikke er skrevet verbatim fra NYT, men etterlatt inntrykk -- hvis man leser begge aviser -- er at Aposten often rappporterer saker hvor jeg tenker, jøss, dette har jeg da lest før!
Nå er det like irriterende å høre på NRK nyhetene om morgen og oppleve at man får lest høyt fra Aftenposten. Dette synes jeg er enda værre. Det er greit å betale lisens for å ha radio (vi har ikke tv), men det er ikke greit å betale lisens for å få lest opp nyheter jeg har betalt ekstra for å få via Aftenposten.
Morgenbladet har også sine plagiatsvin på skogen, selv om deres svin er yngre frilansere og derfor lettere å distansere seg fra. Samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik er uansett ute å padler i dagens Aftenpost (debattsidene). For å komme vekk fra svinene, skiller han plutselig mellom erfarne journalister på den ene siden og ungdom og studenter på den andre. Han bagatelliserer dette, påpeker at det ikke er mulig å trekke en paralell med Aftenposten og mener at de har sitt på det tørre.
Det er vel og bra, men når man ikke vil ta inn et leserbrev i egen avis som påpeker at et innlegg faktisk var et plagiat, da har man først forsøkt å legge lokk på en pinlig sak. Når Hernes i sin Morgenbladkommentar kritiserer Aftenposten for det samme -- plagiering -- så får man inntrykk av at Frank Rossavik -- som sin kollega i Aftenposten -- ror så det fosser.
Comments