Carl Størmers Blog

Amazon går løs på forlagsbransjen: 70% royalty til forfattere!

NY Times kan fortelle at Amazon har økt sin royalty fra e-bøker til forfattere og forleggere. Tidligere betalte Amazon 25% av utsalgsprisen, men dette er nå økt til 70%. Royalty på en vanlig bok er typisk 15% av listepris og 7.5% på paperback. Betingelsen er at eboken må koste mellom tre og ti dollar og at den må være minst 20% billigere enn den fysiske boken.
Dette skjer nå fordi Amazon vil legge seg på samme nivå som Apples appstore. Dette er naturlig fordi det forventes at Apple kommer med en tablet (en stor og kraftigere utgave av en iPod med touch-screen) når som helst nå. Amazon har allerede en app som gjør det mulig å lese bøker på Apples platform, og denne økningen kan skape store utfordringer for amerikansk forlagsbransje. Allerede vet vi at selvpublisering -- altså at man selv forfatteren selv utgir bøker -- er den raskest voksende publiseringsform i USA. Når Apple nå kommer med en tablet (eller slate som noe tror den vil hete) vil det bli dramatisk flere duppeditter som kan formidle Amazons Kindle format.
Det som er spennende nå er jo å se om dette formatet også kommer til Norge. Det ser jo ut som forlagene kjemper imot med nebb og klør -- kanskje for å unngå konkurranse fra engelske bøker på sitt eget lesebrett format, og kanskje for å kunne holde prisene oppe? Jeg er overrasket over at ingen forlag har begynt å publisere på Kindle. Når Apples tablet taes i bruk i Norge, blir det enda fristende for noen å bryte ut.
Det som også slår meg er at den norske avisen eller forlaget som først får ut et proprietært lesebrett til det norske folk også vil ha en butikk rett i fanget på alle leserne. Dette i seg selv ville være god nok grunn til å kryss-subsidiere lesebrett over en lav sko for å komme først i posisjon. Allerede vet vi at en Kindle-leser kjøper tre ganger så mange bøker som en vanlig leser.
En ting er sikkert. Forlagsbransjen har ikke god tid til å finne ut hva den skal gjøre. Flere og flere bransjer som lever av å selge fysiske produkter hvis oppgave det er å formidle noe som kan formidles elektronisk, må gjøre noe med forretningsmodellen sin. Spørsmålet er bare når.

Aftenposten kronikk om forskerformidling: manglende syntese gjør den vanskelig å forstå

Audun Farbrots kronikk, "Vis deg frem, forsker!" stod på trykk i Aftenposten, 3.1.2010 og pekte på hvor viktig det er at forskere også er gode til å kommunisere.  Den klassiske artikkelen om dette tema er "The Science of Scientific Writing" fra American Scientist av George Gopen og Judith Swan des. 1990. 

Aftenposten artikkelen viser hvor vanskelig det blir å ta sin egen medisin og å forstå hva som sies hvis det ikke er ferdig tenkt.  Det viktigste budskapet i artikkelen --  at man skal si det viktigste først -- kom nesten helt til slutt. 

Artikkelen hadde vært lettere å forstå hvis poengene som var listet opp hadde hatt gode synteser:

1. Norske universiteter driver med tre kjerneaktiviterer - forskning, utdanning og forskningsformidling -- men hva er summen av disse tre aktivitetene?
2. Farbrot lister opp ti punkter, "målsetninger" med forskningsformidling, men igjen, Farbrot sier ikke hva han mener målet skal være.
3. På slutten av artikkelen lister han opp ti punkter (usorter) - "tips" til forskere som vil bli bedre til å formidle, men syntesen på toppen er godt gjemt, og listen bryter med "MECE" prinsippet - at en liste skal være fullstendig og uten at ting sies flere ganger.  

Manglende syntese 1:  Hvorfor har vi universiteter?  Et mulig svar: for å sikre varig verdiskapning i samfunnet

Farbrot skriver at universitetene skal drive med tre kjerneområder men sier ikke hvorfor akkurat disse tre:

Forskningsformidling skal ved siden av forskning og utdanning være en av tre kjerneaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler. Svært mange av institusjonene har da også pekt ut formidling som et satsingsområde.

Umiddelbart har Farbrot skissert tre viktige og likeverdige aktiviteter i mitt hode.  Men hva er det som bidner disse tre kjerneaktivitetene  -- forskning, utdanning og formidling -- sammen?  Hva er med andre ord, hva er den overordnede målsetningen -- syntesen?  Et annet spørsmål som da reiser seg er -- hva er viktigst?  Forskning, utdanning og så formidling?  Hvorfor i den rekkefølgen? 

Manglende syntese 2:  Målsetning med forskningsformidling. 

Farbrot skriver at deretter at et av problemene er at institusjonene ikke har priortert sine mål:

Institusjonene ønsker seg mer forskningsformidling, og de lister opp mange ulike motiver for å formidle. Like tydelig er de ikke på å prioritere blant de mange gode formål. Det kan synes som om alt er like viktig.

Som eksempel lister Farbrot ti motiver/grunner med forskningsformidling uten at jeg oppfatter at han selv sier noe om hva han mener bør være det viktigste.  Igjen - manglende syntese.

En nesten syntese 3: Ti bud for forskningsformidling - vit hva du vil formilde og til hvem

I forkant av denne siste listen, får vi det nærmeste vi kommer en syntese, selv om han skifter form slik at det er uklart hvem han egentlig snakker til, noe som får en til å lure på om han følger sitt eget råd.  Farbrot skriver:

Nøkkelen til mer og bedre forskningsformidling ligger i være bevisst på sitt motiv for formidling og ha et klart bilde av hvem som er din målgruppe.

Med andre ord, vit hvem du snakker til og hva du vil formidle.  Farbrots ti bud kommer så i en usortert rekke av "råd" på ulikt abstraksjonsnivå:

1. Klart og tydelig hovedbudskap Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner?

2. Definer målgruppe(r) Ha en klar oppfatning om hvem du henvender deg til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon. Treff mottageren på hennes interessebane.

3. Relevans og nyhetsverdi Nye Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på konsekvenser og praktisk anvendelse.

4. Tittel som fenger Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret – om mulig

5. Start med hovedpoenget.  Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine.

6. Prøv å overraske.  Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter.

7. Skriv for leseren.  Snakk til tilhøreren... ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull. Og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem.

8. Bruk eksempler.  Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottageren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.

9. Be om kommentarer.  Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen.

10. Velg kanal(er).  Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere genre og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv.

Barbara Minto, guruen for effektiv kommunikasjon, mener at vi ikke husker mer enn tre til syv ting samtidig.  Derfor er det umulig å huske ti ting på samme abstraksjonsnivå.  Hun peker på at de ti bud ville vært lettere å huske hvis de ble delt inn i to - synder mot gud og synder mot mennesker.  På samme måte ville Farbrots liste vært lettere å huske hvis han delte det inn i en pyramide med en tydelig inndeling.  Her er et forslag til forbedring:

Effektiv kommunikasjon krever at man tilpasser hva man vil si til den man kommuniserer med:

1. Finn ut hva du vil kommunisere og til hvem (1,2)
2. Jobb grundig igjennom stoffet slik at du kommuniserer best mulig med leseren (struktur, story, overskrifter etc.) 
3. Gjør artiklen tilgjengelig der leseren er (kanal)
4. Gjenbruk stoffet mest mulig