Se også tidligere innlegg som går igjennom brukeravtalen for Digipost
Jeg liker tanken på å kunne få viktige dokumenter rett inn i en sikker postkasse. Når Digipost lokker med en sikker gratis postboks resten av livet, høres det nesten for godt ut til å være sant. Det minner om Pinocchio som lokkes til Pleasure Island med løfte om gratis godteri og røyk. Når han ankommer øya, oppdager han at han egentlig skal forvandles til et esel.
Hvis Posten får det som de vil med Digipost, vil de sitte på fullmakter og data som legger til rette for den perfekte markedsføringskanal. Da vil de kunne selge oss mottagere -- fiks ferdig segmentert -- til hvem de vil, og kommer Digipost godt igang, kan det bli vanskelig for andre konkurrenter og komme inn på markedet både for direkte reklame og distribusjon av post. Bruker mange nok Digipost, kan det tilslutt bli umulig å reservere seg mot en potensielt lagring og datautlevering av alt for mye data; velger man å ikke være med må man samtidig også må leve videre med en elendig papirhverdag og glorete papir reklame. Se bare på hva som skjer med de kunder som idag ikke ønsker elektroniske fakturaer - ofte må de betale ekstra.
Digipost har idag svart kritikken som bl.a. har blitt fremmet i mitt tidligere innlegg, men jeg er fremdeles urolig. Dette går ikke bare på reklame vs. ikke reklame. Min kritkk går på at brukeravtalen er alt for drøy (les hva Datatilsynet sier). Tiltross for svaret: Jeg opplever at det ikke er samsvar mellom hva Digipost sier og hva de skaffer seg fullmakter til å gjøre. Det sies ingenting om avsendernes behov -- de som betaler Posten for å nå "brukerne" er en vel så viktig inntektskanal som adressatene. Vi som mottagere betaler jo i utgangspunktet ingenting. Definisjonen på en kunde er den som betaler.
Vi må ikke glemme at Postens forretningsmodell -- som de nå ønsker å digitalisere -- er å selge postdistribusjon til avsendere og samtidig selge målgrupper til annonsører. Kunden er avsender. Vi som mottagere er det kunden kjøper.
På sine egne nettsider forteller Posten om hvordan de møter fallet i postmengden med digitalisering: "Postkassen blir fortsatt en sentral kundekanal for å treffe med relevant budskap til riktig målgruppe."
I tillegg til frykten for å bli manipulert via mer eller mindre fordekt reklame -- et skrekkscenario -- frykter jeg også for at Posten -- tiltross for sitt samfunnsansvar -- nå posisjonerer seg for et nytt monpol; hvis Digipost blir brukt av nok mennesker, vil det være ekstremt vanskelig for nye aktører å konkurrere med posten. Dette gjelder spesielt distribusjon av brev av typen lønnsslipper, forsikringspapirer etc, og det gjelder salg av direkte reklame, såkalt direct marketing (DM).
Posten skriver under headingen "Reklame eller ikke reklame, det er spørsmålet": (mine uthevninger)
Med Digipost får du postkassa di på nett. Mange lurer på om de også vil motta tilbud og reklame i den digitale postkassen. Det er ikke en del av Digipost i dag, men kan bli en mulighet for de som ønsker det på et senere tidspunkt.
Husk at "reklame" er en gammeldags oppfinnelse; når reklamen treffer er den ikke lenger reklame men informasjon. Reklame er noe vi bruker når vi ikke helt vet hvordan vi skal nå en målgruppe. Digipost gjør reklame avlegs.
Digipost er først og fremst et system der du kan motta og samle viktig digital post.
For posten må jo Digipost først og fremst være den perfekte markedsføringskanal -- de har jo alle tillatelser til å sende oss alt fra lønnsslipper til ren reklame. Den gammeldagse, rene reklamen, er antagelig minst brysom; det som er problematisk er det som er noe annet enn det det gir seg ut for å være. Hvis reklamen er målrettet nok, merker vi da at vi blir påvirket?
Selv om første versjon av Digipost nå er lansert er det nye postsystemet langt fra ferdig. Digipost vil videreutvikles basert på ideer og forslag fra brukerne våre. Mulighetene er mange, men det er viktig at selve grunntjenesten danner fundamentet for løsningen – mulighet for å motta, samle og oppbevare viktig digital post.
Legg merke til hvordan det her skrives ut fra "vårt" ståsted. Ordet "bruker" går igjen, men uten at vi helt vet om det referes til avsender eller mottager.
Det er minst tre brukergrupper: a) Posten som tjener penger på å selge tilgang til "brukere" og som vil ønske å utvikle tjenesten slik at dette kan gjøres på en mest mulig effektiv måte (noe brukeravtalens fullmakt åpner for), b) avsendere/selgere som ønsker å kjøpe seg tilgang til oss basert på dataene, og c) mottager som må få en viss nytte for å ville bruke tjenesten.
Teknologiske muligheter danner, sammen med brukernes ønsker, basisen for oss når vi videreutvikler Digipost.
Det som danner basisen for videreutvikling av Digipost vil utvilsom være hvilke muligheter som gir best mulig avkastning for Posten og dens kunder - de som betaler. Det er ikke avsender.
Reklame er en av mange ideer som brukerne har foreslått. Mange har gitt uttrykk for at de gjerne vil ha reklame digitalt og at de benytter informasjon om gode tilbud for å planlegge sine innkjøp.
Hvor "mange" er det snakk om? De aller fleste jeg kjenner gjør alt de kan for å slippe reklame. Hvis det er så mange som vil ha reklame, hvorfor ikke gjøre det til en "opt-in"? Posten kanikke skille mellom reklame og ikke-reklame; hvordan skal de styre hva avsendere skal betale? Kanskje ved å gjennomføre transaksjonen i Digipostkassen? I såfall vil de kunne måle effekten i økt salg og ta seg betalt i form av en ren kommisjon/skatt.
Reklame er nå ikke en del av Digipost. I dag vil du kun motta post fra virksomheter du er kunde av eller bruker hos. Å kunne motta tilbud er foreløpig til vurdering og på skissestadiet.
Motstrid? Delvis sies det her at man vil motta reklame -- men ikke fra virksomheter man ikke har en kunderelasjon til. Altså, reklame. Dessuten vil en så god database som det her legges opp til gjøre at overgangen vil bli glidende mellom reklame og ikke reklame. Hvor går grensen?
Hvis reklame blir en del av Digipost, ser vi for oss å ha et strengt skille mellom det som er viktig post og det som er tilbud. I praksis vil dette innebære noe i retning av en egen fane der tilbud samles. Dette vil være en frivillig tjeneste for de som ønsker det.
Hvordan kan Posten kontrollere at det blir et "strengt skille?" Det er jo nettopp muligheten til å sammenstille informasjon og reklame -- og blande det sammen -- som er ønskedrømmen for en kommersiell avsender og for Posten som da kan ta en høyere pris for den direkte markedsføringskanal. Høy, støyende reklame er noe man mottar når avsender ikke vet hvem de kommuniserer med. I Digipost vil vi -- og våre barn over 15 år -- kunne motta velplasserte men stillferdige råd fra velmenende annonsører -- godt blandet inn i "viktig informasjon" vi kanskje til og med MÅ kvittere på at vi har lest.
Enkelte brukere har uttrykt skepsis til formuleringene rundt markedsføring i avtalevilkårene som ligger til grunn for bruk av Digipost. Vi har med viten og vilje laget avtalevilkår som også omfatter elementer som ikke ennå finnes i Digipost. På denne måten slipper brukerne å ta stilling til nye vilkår hver gang nye funksjoner lanseres.
Alle tjenester oppdaterer brukervilkårene med jevne mellomrom. Hva gjør Posten annerledes?
Det er et valg vi har gjort, både av hensyn til brukeren og for å gi oss selv nødvendig fleksibilitet.
Nødvendig fleksibilitet til å gjøre hva? Hvorfor fortelle oss hva dere ser for dere?
Målet er å implementere ny funksjonalitet i takt med brukernes ønsker.
Hvorfor ikke være åpne med hvilke brukergrupper det snakkes om. Tar dere kun hensyn til mottagere av brev, eller tar dere vel så mye hensyn til avsenderes behov ved utforming av ny funksjonalitet?
Ulempen med å ta inn ikke-eksisterende funksjonalitet i avtalevilkår, er at det kan skape grobunn for skepsis fordi man ikke ser konkret hva som er tenkt.
Hvorfor ikke fortelle oss hva som er tenkt?
I stedet vil man kunne se for seg skrekkscenarier. Det hjelper heller ikke at vilkårene er formelt skrevet.
At vilkårene er formelt skrevet gjør at det er tydelig hvilke muligheter Posten ønsker å ha for bruk av Digipost. Sikkert ikke meningen, men det kan virke som om deler av dette innlegget er skrevet for å trekke oppmerksomheten mot reklamespørsmålet og bort fra intensjonene.
En tekst kan tolkes i mange retninger, og om man vil kan man fint lese den i verste mening.
En juridisk tekst er skrevet for å kun kunne tolkes en vei hvis det oppstår en tvist. Det er derfor viktig å hente frem denne teksten og se hvilke muligheter den gir Posten.
Vi ønsker at avtalevilkårene skal være tydelige for brukerne våre, fleksible nok til å kunne utvikle Digipost på en god måte
Hvordan kan dere akseptere en tekst som dere selv mener kan leses på flere måter samtidig som den skal være tydleig for brukerne? God måte for hvem?
og gyldige sett fra et juridisk standpunkt. Dette er en balanse som er vanskelig.
Ikke enig. Balansen er ikke problemet. Problemet er at dere ikke er åpne med hva dere vil bruke fleksibiliteten til.
Vi bruker innspill og kommentarer til å presisere punkter der det er nødvendig. Ut fra de siste dagenes aktivitet i sosiale medier vil vi presisere en del punkter i løpet av denne uken. Vi understreker imidlertid at vi står inne for det som er skrevet og at det ikke vil bli noen realitetsforandringer, kun tydeligere formuleringer.
Dette viser igjen at dere sier en ting men vil ha muligheten til å gjøre noe annet.
Til slutt er det viktig for oss å få frem at som formidler av viktige brev er vi helt avhengige av tillit både hos avsenderne og mottakerne i Digipost.
Her snakkes det for første gang om avsendere. Hva er deres behov? Hvem kan være avsender? Hvem kan ikke være avsender?
Tillit krever åpenhet, troverdighet, og samsvar mellom ord og handling. Når Digipost ikke forteller om sine planer, avkrever oss tillatelser som vi får høre de ikke "har tenkt å bruke", og ikke er åpne om Posten ønsker å selge tilgang til oss som en "målgruppe", så kan tilliten få seg en knekk.
Posten har bygget opp denne tilliten ved å levere brev og pakker til alle i hele landet i over 360 år. Uten denne tilliten har vi ganske enkelt ikke forutsetninger for å tilby tjenesten verken fysisk eller digitalt. Vi vil derfor etterstrebe å gjøre Digipost så brukervennlig som mulig og med funksjoner som brukerne vil ha.
Faktum er at opt-out i fysiske postkasser har gitt Posten et image problem med mottagere som irriteres av at de må ha "nei-takk reklame" på den fysiske postkassen istedet for en sticker som sier "ja-takk-reklame." Tillit kommer gjennom åpenhet og troverdighet.
Vi ser forøvrig svært positivt på diskusjon og engasjement rundt dette, og andre deler av Digipost.
Hvorfor er dere ikke er åpne om hvilken visjon dere egentlig har for Digipost? Det hadde vært oppklarende om dere kunne fortelle det i klartekst.
