FROKOST PÅ HYTTA. Ane har begynt å bruke en "prekestol" men liker det ikke; "det gjør meg for avhengig", sier hun.
I dag har jeg en artikkel på trykk i VG om det å blogge i kriser. Min blogg, "Forsinket", finner du på www.forsinket.blogspot.com . Min kone, tidligere kommentator i VG, har en egen blogg "Slag, Ferdig, Gå?" Den finner du på www.slagferdig.blogspot.com.
For to år siden fikk min kone et kraftig slag som satte henne ettertrykkelig ut av spill. Hun mistet balansen, ble lam i høyre side av ansiktet, og mistet mye av førligheten i venstre side.
Jeg valgte å blogge for å lettere kunne informere våre nærmeste, for få svar på spørsmål, og for å kunne bearbeide det som skjedde. Jeg blogget anonymt fordi jeg da kunne være åpnere og fordi jeg ikke ville blande slaget inn i mitt profesjonelle liv.
Jeg ønsker fremdeles å ha bloggen anonymt, men i den krisen mange nå befinner seg i, kan det være nyttig å se hvordan jeg har forsøkt å håndtere det som har skjedd med oss.
Jeg trappet ned bloggingen om slaget da Ane ble frisk nok til å kunne skrive selv. Nå er det hun som forteller om utviklingen på www.slagferdig.blogspot.com . Hun har fremdeles ikke lest min blogg, for som hun sier, "det er jo din måte å se ting på. Det er ikke sikkert jeg deler din oppfatning." Det å være i en krise handler mye om å stole på egne reaksjonsmønstre, og å la andre gjøre det samme.
Vår erfaring har vært at det å være åpen om det som har skjedd har gjort det lettere for de rundt oss å backe oss opp. Men det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for deg. Jeg har kunnet skrive fordi jeg har vært pårørende; jeg har ikke vært syk, men har befunnet meg i en uvirkelig situasjon som har avstedkommet mange spørsmål. Ved å dele spørsmålene har jeg også kunne nyte godt av den kollektive erfaringen og visdommen som har eksistert i vårt nettverk. Og jeg har oppdaget ukjente støttespillere som har villet oss vel i en tøff tid.
Comments