I 2009 var min kone en av 15.000 nordmenn som ble rammet av slag. I juni kom Ane Håbjørg ut med boken, Da jeg døde på Pax forlag. I dag spurte en journalist, hva har vi lært av krisen og hva blir noe av det vi snakker om i foredraget Slag, ferdig, gå?
Det jeg kom frem til (som pårørende vel og merke -- det er jo noe helt annet å være den som råkes direkte) var at det er viktig å opprettholde egen evne til overlevelse gjennom rasjonelt bruk av egne krefter, omtanke for andre og fokus på det positive (om mulig):
- Spar på kreftene
- Vær åpen og del informasjon om hva som skjer, men vit forskjellen på det personlige og det private. Ved å dele gjør du det ufarlig å nærme seg og lettere å hjelpe deg. Det er ok å si at man er trist (men ikke alltid lett).
- Vær tydelige på hva dere trenger hjelp til. De aller fleste vil gjerne hjelpe men bare du/dere vet hva dere trenger. Vær bevisst hvilke konsekvenser dine valg har for dine nærmeste.
- Slurv der du kan; å ikke slurve med uvesentlige ting er å sløse.
- Utsett viktige livsvalg til stormen roer seg. Å skille seg, si opp jobben eller selge boligen samtidig som du har en stor krise gjør den bare værre.
- Hold motet oppe.
- Antagelig er du er heldig som lever. Hva du har hatt flaks med? Hvilke muligheter ligger i krisen? Hva kan du lære om endring? Hva kan du om endring som du kan bruke?
- Ikke bli sint over det ingen kan noe for. De fleste gjør så godt de kan.
- Notér alle fremskritt og vit hva som er viktig for deg.
- Ikke skam deg over deg eller dines sykdom. Vær stolt over at du er den du er.
- Ta hensyn til andre
- Respektér andres smerte selv om du har det værre. Det skal mye til å ha det verst.
- Hva er det vanskelig å spørre deg om? Hvordan kan du gjøre det lettere?
Bra råd.
Posted by: Karl Lund | Thursday, August 30, 2012 at 08:58 PM