Carl Størmers Blog

Foredrag med Ane V. Håbjørg og Carl Størmer: "Slag, ferdig, gå?"

16.000 nordmenn slagrammes hvert år.  I 2009 var det min kones tur.  Nå, tre år senere, er min kjære Ane ute   med boken  Da jeg døde (Pax 2012).  Vi har også laget et eget foredrag som vi kaller Slag, ferdig, gå? 

Formatet blir oss to som snakker om ulike sider ved det å leve med sykdom, endring, sorg og økt innsikt  -- og vi kommer til å vektlegge god kommunikasjon, åpenhet og det å se muligheter.  Foredraget vil ha både humor og livsglede, ikke ulikt intervjuet med oss på NRK som du kan høre her:

120601_Ekko_Om_Slag

 

HAR SKREVET BOK: I 2009 fikk journalisten Ane V. Håbjørg slag. Boken "Da jeg døde" kom ut i juni 2012. Når holder hun foredrag med mannen Carl Størmer

Programtekst til foredraget Slag, ferdig, gå?:

"I juni 2009 fikk journalist og forlagsredaktør Ane V. Håbjørg (43) slag.  Det tok koordinasjon, balanse, syn, hørsel og muskler i halve ansiktet.  Samtidig ga det et nytt liv og livsanskuelse til ekteparet Håbjørg Størmer.  Sammen snakker Ane og Carl om hva krisen har lært dem; om rolleendring, retningsskifte, åpenhet og hvordan de har vridd sorgen til en mulighet og lykke i livet.
Ane er forfatter av boka "Da jeg døde" (Pax 2012).  Carl er foredragsholder, gründer og jazzmusiker.

Foredrags lengde: 45-60 minutter.

 Stikkord:  Kommunikasjon, samspill, livsendring, sorg, pårørende, motivasjon, krisehåndtering, retningsskifte, åpenhet, livsvisdom. 

Faksimile fra boken

 

DA JEG DØDE: Årlig slagrammes 16000 nordmenn. Ane V. Håbjørg har skrevet bok om det å finne tilbake til et nytt liv etter slag.

Omtale av boken: 

Sommeren 2009 rammes Ane V. Håbjørg av hjerneblødning. Tobarnsmoren og arbeidsjernet hadde til da fått til alt hun prøvde på, hun hadde hatt pågangsmot og kapasitet til å møte alle de slag livet kunne gi - til livet ga henne slag. Nå, snart tre år etter, strever hun fortsatt med de enkleste praktiske oppgaver. Dette er hennes fortelling om sorgen over å ha mistet den hun var, om kampen for å komme tilbake, og om familien som har holdt sammen og holdt henne oppe - og som endelig begynner å frykte strengheten hennes igjen. Håbjørg skriver sårt, poetisk og rasende om livets urettferdighet, og om den personlige veksten hun så gjerne skulle vært foruten. Og sakte navigerer hun seg tilbake, eller videre, til et godt liv. Ane Håbjørg (f. 1967, fra Oslo) har tidligere vært journalist og redakssjonssjef i forlag. Nå er hun i ferd med å bygge seg opp et nytt yrkesliv, som skribent. Dette er hennes første bok

 

 Kontakt Carl Størmer på +4792280846 eller carl at jazzcode.com for mer informasjon.  

Artikkelen om å få slag i VG

Sist lørdag hadde VG en  en sak om slag.  De la også ut en fin billedserie på VG Nett.  Bakgrunnen er min kone Ane, som fikk slag mens vi var på jobb i USA i fjor sommer.  Dette er ikke vår første krise.  Den forrige kan du også lese om på denne bloggen. 

Fødselsdag på hytta

Knut Værnes, Sigurd Ulveseth, Rob Scheps, Carl Størmer og zebrafinkene på hytta.  (Bilde: Olav Olsen).

Hyggelig fest på hytta i sommer med jam.  Det begynte å regne etter ca. tre låter, men det var gøy sålenge det varte. 

KK artikkelen om jentene vant MUF prisen!

Artikkelen "Leve eller La Dø", (blogget om tidligere) som stod på trykk i KK i fjor, vant Magasin og UkepresseForeningens pris for beste feature i 2007.  Artikkelen (pdf) var delvis basert på dagboknotater fra sykehuset og handlet om problemstillinger rundt premature barn.  Artikkelen var KKs mest leste artikkel i 2007.

Artikkel i KK: Hvor tidlig kan et barn fødes?

Denne uken er det en artikkel om hele familien i KK. Spørsmålet er hvor for tidligfødte barn man skal hjelpe og hvem man skal la være å hjelpe.  Vi fikk barn i henholdsvis uke 26 og 24, og var i en situasjon hvor det ikke var opplagt at barnet skulle overleve.   Les også Sidsel's Cane -- en historie jeg skrev i 2003 om å få premature (og blinde) barn.   Flere bilder.

En svineaktig god oppskrift på lammekare:

Gamle bilder av Størmer familien

Jeg har nå begynt å scanne inn og legge ut gamle bilder fra familie-albumene til bestemor.  Ta en titt på bildene her.  Skriv gjerne inn kommentarer hvis du har informasjon om bildene. 

Hvordan være sammen med noen som ser dårlig

Her er en kopi av et brev som vi har delt ut til alle foreldrene i klassen til Sidsel og til ansatte på SFO.  Kanskje kan dette være en nyttig mal for andre i samme situasjon? 

Som dere sikkert har fått med dere, ser Sidsel dårlig. Erfaringsmessig pleier det å dukke opp en del spørsmål i kjølvannet av dette. Hva ser hun egentlig? Hvordan skal vi forholde oss til at hun ser dårlig? Og hva betyr det for hvordan hun fungerer i klassen?

Det er bare Sidsel som vet hva hun ser. Det vi har klart å observere er at hun ser lite på høyre øye. Derfor ser hun ikke ting som blir gitt henne nærmest før det kommer inn på hennes venstre ”banehalvdel”. Hun kan få øye på månen, men ikke se et menneske som står en meter til høyre. Lysforholdene spiller en stor rolle, og motlys (for eksempel når hun skal plasseres ved bordet i et bursdagsselskap) er ikke gunstig.

Til gjengjeld er hun ekspert på å ”se” med ørene, og på den måten oppfatter ofte folk rundt henne at hun ser mer enn hun faktisk gjør. Det letteste er å tenke at hun befinner seg i en visuelt liten verden som neppe strekker seg mer enn et par-tre meter unna.

Synshemming påvirker hvordan Sidsel tar til seg lærdom, men ikke hva hun er i stand til å lære så lenge det blir presentert på den rette måten. Derfor skal hun i tillegg til vanlige bokstaver også lære punktskrift og bruk av datamaskin. Denne opplæringen vil komme igang i takt med den øvrige undervisningen.

Vi er veldig glade for alt som kan hjelpe Sidsel til en lettere hverdag. Små ting gjør en stor forskjell – så som å si hvem du er når du nærmer deg henne. ”Hei, Sidsel. Dette er Anders, pappaen til Torjus.” Etterhvert vil hun kjenne deg på stemmen og fremtoningen. Si gjerne fra når du går også slik at hun ikke tror at du fortsatt er der snakker ut i løse luften.
Eller å bruke språket presist. Votten ligger ikke ”der” (etterfulgt av en pekende finger), men til høyre for stolen du sitter på. Tenk på hva du ville si hvis du skulle forklare noe via telefon.

Hvis du har tid, spør henne om hun trenger hjelp hvis du ser henne stående i skolegården åpenbart i villrede om hvor de andre har tatt veien eller hvilken vei klasserommet er.
Eller hvis dere inviterer henne hjem og vi ikke er der, sørg for at hun vet hvor toalettet er og fortell henne om åpenbare ”blinde-feller”.

Vi forventer ikke at det skal tas spesielle hensyn til Sidsel i alle situasjoner. Det er ikke synd på Sidsel. Hun er en robust og selvsikker jente som både tåler en trøkk og vet å si fra. I likhet med andre barn skal hun eksperimentere seg frem til egne grenser uten velmenende hjelpere til å gjøre det for seg.

Uansett håper vi at dere føler at dere kan spørre hvis det er ting dere lurer på!

Get a shirt with your name on it and make things up!

Found a funny quote from our favorite radio-show, Car Talk which my wife handed me a while back:

RAY: It's always best to make stuff up completely.  If you try to take one from Column A and one from Column B, you will be exposed as a fraud immediately.  But if you do something so outrageous that even the cognoscenti don't know, they think you're on some new plateau, some new level.  It's like when the first physicists started talking about antimatter and muon spins and things like that.  Even the guys who knew everything didn't know enough to say, "Oh, you're full of it!"

TOM: You mean the new antimatter engines that Toyota's working on?

RAY: Exactly.  And one last thing: Always wear a shirt with your name on it.

TOM: And it should be Karl.  Karl is universal.

Elses Mellematskake

Fant Else's oppskrift på Mellematskake i en oppryddning idag.  Prøv den.  Den er super.