I morgen braker det løs med med Musikkfest som jeg var med å startet sammen med Rune Gerhardsen og "Forum for Rock" i 1992.
Se kart over alle scenen og program.
På hjemmesiden står det:
Musikkfest Oslo har siden starten i 1992 vokst til å bli enormt populær både blant musikere og publikum. Musikkfesten er uten
tvil Norges største endags festival og et slags musikkens 17. mai. I
samarbeid med en rekke lokalarrangører setter vi opp scener på rundt 25
steder i Oslo sentrum. Alle musikerne stiller opp uten vederlag, og
alle konsertene er gratis for publikum. Som publikum vil du finne noe
interessant nesten uansett hva du liker å høre på. Rock, pop, blues,
folkemusikk, jazz, verdensmusikk, hip hop, metal, rockabilly,
avantgarde, punk, visesang, elektronika, korsang…. Alt dette og mere
til er godt representert.
Interessen for Musikkfest Oslo er enorm, og publikumstallene på de best besøkte scenene kommer opp i tusener.
I Aftenposten Aften idag er det intervju med Rune G. hvor han forteller om da han ble kontaktet av meg i 1992. Det endte med at han stod på scenen på Universitetsplassen sammen med bandet vårt, The Real Thing, Rune passe nervøs etter seks måneders oppfriskningskurs hos Staffan William-Olsson, vår gitarist.
Rune på gitar var en fin presse-jippo. Vi tiltrakk oss det ypperste av norsk presse, deriblandt min nåværende kone Ane (og daværende musikkjournalist i VG), som jeg traff for første gang foran scenen på Universitetsplassen den 21. juni 1992. Det er gøy å se at ideen om å få musikken ut i gatene (egentlig tatt fra Frankrike) ble slik en suksess.
Jeg husker også at daværende finansbyråd Rune Bjerke fortalte oss etter suksessen i 1992 at han ville gi oss mer penger. "Behold pengene," sa jeg. "Vi får til mer hvis vi må skaffe mer penger selv." Han gjorde som jeg sa, og vi skaffet mer penger fra sponsorer.
En av de tingene vi gjorde i 92 for å få Musikerforbundet (som det het da) til å støtte opp om arrangementet var at vi brukte dagen som en rekrutteringsdag for uorganiserte musikere. Spilte du på Musikkens Dag (som det het da), fikk du ett års gratis medlemskap (eller noe slikt). På den måten var det "something in it for them." I tillegg fikk vi Arne Nordheim til å skrive et stykke for klokkespillet i Rådhuset, og vi fikk Aftenposten til å stille med helsides annonser. Kvelden før kom jeg på at vi hadde glemt pressemeldinger, og jeg jeg fikk flikket noe ut via fax til de største avisene. På selve dagen fikk vi massiv presse med 1. side i alle de store avisene med bilde av Rune G.
Og nå har det blitt voksent, takket være en proff stab og stor entusiasme. Herlig!